Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Marit M. Simonsen 15. mai 2017. Artikkelen endret 453 tegn fra forrige versjon.

Beverrotte, også kjent som sumpbever, gnagerart i sumprottefamilien, eneste art i familien.

Av størrelse er den omtrent som en oter, ca. 60 cm lang med en vekt opptil 7 kg. Den har stort hode og uvanlig store gnagertenner. Føttene har svømmehud. Halen er lang, rund tynnhåret og skjellkledd. Pelsen er brunfarget på oversiden, grå på undersiden.

Beverrotten er et vanndyr. Tilpasning til dette levesett vises blant annet ved at pattene sitter høyt oppe på kroppssidene, slik at ungene kan die moren under svømming.

Beverrotte var opprinnelig utbredt i sumpområder over hele den sørlige del av Sør-Amerika. Har vært utsatt for intens jakt på grunn av pelsen, markedsført under handelsnavnet «nutria». Beverrotte har i stor utstrekning blitt benyttet som farmdyr over store deler av verden fra ca. 1930. Rømte individer har etablert frittlevende bestander en rekke steder i Nord-Amerika og Eurasia. De regnes mange steder som skadedyr på avlinger, andre steder som verdifullt pelsvilt. Her i landet har det vært noen få nutriafarmer, og fra disse er enkelte dyr unnsluppet. I årene etter 1945 er noen få dyr påtruffet på frifot, vesentlig i Akershus.

Beverrotte kan jaktes i perioden 21. aug.–15. mai i hele landet.