Igloo, eller iglo (fra grønlandsk), er et eskimoisk (inuit) ord for vinterbolig. Den er bygd av snøblokker som legges i spiral og skråner innover slik at det ferdige huset har form av en komplett halvkule (kuppel), konstruert som en såkalt ekte bue eller hvelving – et avansert bygningsteknisk prinsipp. Alle snøblokkene kuttes innenfor sirkelen avtegnet på forhånd, skjæres til med en snøkniv av ben og legges på innenfra. Siste blokk settes i fra utsiden, midt i kuppelen.
Iglooen brukes for eksempel av netsilik-inuitene i hele vintersesongen mens pustehullfangsten på sel pågår. Dette huset er stort og meget forseggjort, med lagerrom og gang/vindtunnel. Oppholdsrommet kunne være over 3 meter høyt og 5 meter i diameter. Langt mindre og enklere iglooer ble brukt under jaktekspedisjoner og på reiser. Disse var ikke mer enn 1,5 meter høye og litt over 2 meter i diameter.