St. Elmo, biskop av Formiae i Campagna. I middelalderens legender ble han omtalt som biskopen i Syria som skulle ha unnsluppet Diokletians kristenforfølgelse ved at en engel bar ham til Formiae, der han døde (han blandes her muligens sammen med Erasmus av Antiokia).
Legenden forteller videre at han en gang prekte uten å la seg forstyrre av et lynnedslag som slo ned like ved. Sjøfolk gjorde St. Elmo til sin skytshelgen. Sjøinstrumentet, et gangspill, ble hans kjennetegn; lyset som ofte viser seg ved mastetoppen etter storm, ble et tegn på hans beskyttelse (St. Elms ild). I senere versjoner av legenden er gangspillet brukt som torturinstrument for å dra tarmene ut av ham. St. Elmo ble regnet som en av de 14 nødhjelpere. Festdag: 2. juni.
Han forveksles ofte med en annen St. Elmo, som var det folkelige navnet på dominikaneren St. Peter González (ca. 1190–1246), sjøfolks skytshelgen, og som også St. Elmsilden tilskrives. Festdag: 14. april.