Kish var en sumerisk og akkadisk by 15 km øst for Babylon. Byen har vært gjenstand for store utgravninger, først av franske arkeologer 1911–1912, senere av en britisk-amerikansk ekspedisjon 1922–1933. Det har vist seg at bebyggelsen i hvert fall går tilbake til første del av 4. årtusen fvt. De dypeste lagene er overleiret av et oversvømmelseslag lik det som er funnet i Ur. De rikeste funnene stammer fra tidlig-dynastisk tid (første halvdel av 3. årtusen fvt.) og senere.
Kish var da en av de viktigste byer i det sørlige Mesopotamia og kontrollerte bl.a. Lagash. Ifølge sumerisk tradisjon var Kish den første byen som ble bebygd etter den store oversvømmelsen, og senere hadde den flere ganger hegemoniet i Sumer. Fra denne tiden stammer de rike fyrstegravene, med funn av vognrester som er eldre enn de tilsvarende og bedre bevarte i Ur, og videre et stort palass fra samme periode.
Allerede i de tidligste kilder kan det konstateres et sterkt akkadisk innslag i Kish. Kong Sargon 1 (ca. 2340–2279 fvt.) skal ha vært fra denne byen. I slutten av 3. årtusen mistet Kish sin betydning, men fikk en ny blomstring under det nybabylonske rike (620–539 fvt.), og eksisterte ennå i sasanidisk tid (200–300-tallet evt.). Byguden i Kish het Zababa.