Trollhummer, familie av tifotkreps innen infraorden trollkreps, Anomura.
Trollhummere ligner på hummer og andre langhalekreps i bygning, men bakkroppen er bøyet inn under brystet, slik at de også minner om krabber i utseende. Artene er ofte forholdsvis små, og har ofte sterke røde og oransje farger. Haleviften er stor og bred. Halen er ofte bøyd inn under kroppen. De beveger seg ved å slå halen inn under seg.
Som hos andre trollkreps, er 5te par gangbein sterkt redusert. Første par gangbein er lange og med store klosaks. Trollhummer skiller seg fra langhalekreps ved at 3dje par gangbein ikke har klør.
Det finnes ni arter av trollhummer i norske farvann. De små artene er vanskelig å skille fra hverandre. Blant de vanligste er langfingerkreps (Munida rugosa), som blir 7 cm lang, og er utbredt langs kysten av Sør-Norge. Den har en spesiell, spiss pannetorn med spisse sidetenner.
Muddertrollkreps (Munida sarsi) finnes nord til Nord-Norge og Barentshavet. Den blir 7 cm lang, og lever for det meste på dypt vann. Munida tenuinana er en annen art som er vanlig langs hele kysten. Arter i slekten Munida er vanlig på rekefeltene.
Liten trollhummer, eller pygmetrollhummer (Galathea intermedia) blir bare 18 mm lang. Den lever vanligvis på grunt vann og på sand- og steinbunn fra Oslofjorden til Troms.
Den såkalte krinakrabbe (Galathea strigosa) er den største arten i våre farvann, blir 8 cm, og kjennes på at klosaksen er sterkt besatt med pigger.
I Artsdatabanken finnes opplysninger om artenes utbredelse.
Litteratur
Christiansen, M.E. (1972). Bestemmelsestabell over Crustacea, Decapoda, tifotkreps. 72 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
Moen, F.E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.