Forhørsrett, tidligere betegnelse på tingretten (tidligere herreds- eller byretten) når den foretok rettslig avhør eller andre enkeltstående rettshandlinger på etterforskningsstadiet, f.eks. avgjørelse av om en pågrepet person skal undergis varetektsfengsling.
Etter en lovendring i 2002 brukes betegnelsen tingrett også når tingretten foretar slike enkeltstående rettshandlinger, og begrepet forhørsrett er utgått fra straffeprosessen. Det er nå erstattet med begrepet enedommersaker.
Tingretten består i disse tilfellene av èn juridisk dommer (embetsdommer eller dommerfullmektig). Blir det holdt rettsmøte, noe som skjer når det skal foretas avhør eller treffes en avgjørelse i form av en kjennelse, må et rettsvitne være til stede, med mindre forsvareren eller en representant for påtalemyndigheten er til stede. Rettsmøter på etterforskningsstadiet er i utgangspunktet offentlige ifølge domstolloven av 13. aug. 1915 § 124, men retten kan på visse vilkår beslutte at de skal holdes for lukkede dører, bl.a. når den anser at offentlighet vil kunne vanskeliggjøre sakens opplysning (§ 126). Uten rettens tillatelse er det forbudt å gjengi offentlig noe av forhandlingene selv om rettsmøtet holdes for åpne dører.
Tingretten vil bestå av en juridisk dommer (dvs. uten deltakelse av meddommere) også i saker hvor siktede i retten avgir en uforbeholden tilståelse og samtykker til en slik forenklet behandling, se tilståelsesdom.