Haugalandet, halvøya mellom Boknafjorden (Rogaland) i sør og Bømlafjorden, Hardangerfjordens ytre del (Hordaland) i nord; østover regner man Haugalandet til Sandeidfjorden i sør og Ølensfjorden i nord, og det sju km lange eidet mellom fjordene. Senere er man også begynt å kalle hele området mellom Boknafjorden og Hardangerfjorden for Haugalandet.
Haugalandet er skåret opp av en rekke nord–sørgående fjorder og har et kupert terreng med mange vann. I øst er det delvis skogkledde høyder, og høyeste topp (vest for eidet mellom Ølen og Sandeid) er Gråhorga på Haugsfjellet 740 moh. Tar en med hele Vindafjord kommune, er høyeste punkt i Rogalandsdelen av Haugalandet Bjørndalsnuten på grensen til Etne (1016 moh.). Vestover blir Haugalandet lavere, men likevel gradvis mer skogbart.
Ytre del av halvøya er tett befolket, særlig i og rundt Haugesund, som er det naturlige sentrum for hele halvøya. Viktige næringer er jordbruk på bygdene, fiske, industri og skipsfart i kystbygdene. Haugalandet er i sterk ekspansjon, og ny industri, ikke minst oljebasert, har resultert i et mer variert næringsliv. Fra Haugesund er det bussforbindelse til alle deler av Haugalandet.
Haugaland prosti omfatter kommunene i Rogaland nord for Boknafjorden østover til og med Vindafjord, unntatt Karmøy som danner et eget prosti. Navnet Haugaland ble 2002–2016 brukt om Haugaland og Sunnhordland politidistrikt med sete i Haugesund.
Rogalandsdelen av Haugalandet avgrenset som dagens to prostier (Haugaland og Karmøy) og bestående av de seks kommunene Haugesund, Utsira, Bokn, Tysvær, Vindafjord og Karmøy, utgjør 1402 km2 med 100 320 innbyggere (2017).