Kai Nielsen, dansk billedhugger; 1902–06 elev ved Kunstakademiet. Inspirert av Auguste Rodin og barokken formet han i ungdomsverker som Naken (1908) og Marmorpiken (1909–10) en livsnær, frodig svulmende stil som betegner noe nytt i dansk skulptur. I statuetter som Pike som piller tær (1907) og Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunst.
Et hovedverk er den pompøse granittstatue av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14). Like ved, på byens torg, står hans mektige Ymerbrønd (1913–15). På Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer. Av senere arbeider må nevnes Granittøsen (1915), Leda med svanen (1918), Leda uten svanen (1920) og Venus med eplet (1918–20). Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige Vannmoderen, senere overført til Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden.
For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik laget han humørfylte keramiske småfigurer. Mange av hans arbeider er kommet til Norge. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, foruten de nevnte, åtte skulpturer, bl.a. portretthodene av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold. Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23). I Frognerparken i Oslo finnes Mor og barn i svart granitt (1917), ved Rådhuset portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921). For skipsreder Klaveness på Lysaker laget han 1919 den sterkt bevegede gruppe Zeus og Io, som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter. Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt 1949.