Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 19. september 2017. Artikkelen endret 30 tegn fra forrige versjon.

Å eksitere er en prosess i fysikk hvor energien til en partikkel eller samling med partikler øker.

Økningen skjer i forhold til et referansenivå for energi. Dette nivået er oftest den lavest tillatte energien som partikkelen eller samlingen med partikler kan inneha.

  • I atom- og kjernefysikken sier man at et system (atom, molekyl, kjerne) blir eksitert når det i vekselvirkning med andre partikler eller elektromagnetisk stråling (fotoner) bringes fra sin vanlige, laveste energitilstand (grunntilstanden) til en tilstand med høyere energi (se bilde). Det eksiterte systemet vil gå tilbake til grunntilstanden ved å sende ut energi i form av fotoner. Hvis systemet tilføres nok energi, kan det også brytes helt i stykker.
  • I elementærpartikkelfysikken er et system av kvarker, det vil si en hadronisk partikkel, eksitert når det bringes til en høyere energitilstand. Slike eksiterte systemer gis ofte egne navn, for eksempel kan deltaresonanser betraktes som eksiterte nukleoner.

Når et system bringes til en eksitert tilstand, forblir systemet som regel kun i den eksiterte tilstanden en kort tid. Dette kalles levetiden til den eksiterte tilstanden. Ved å avgi energi, vender systemet tilbake til den stabile grunntilstanden.