Bevegelse blir i tradisjonen fra Aristoteles forstått som forandring (kinesis). Aristoteles skilte således mellom fire former for bevegelse:
- kvalitativ forandring (et blad skifter farge fra grønt til gult),
- kvantitativ forandring (en person legger på seg),
- bevegelse fra ett sted til et annet (lokomosjon), og
- vesentlig forandring hvor tingen forandrer seg til å bli en annen ting (som når et glass knuses og dermed opphører å være et glass).
Senere ble bevegelse definert snevrere som en kontinuerlig stedsforandring. Spesielt Descartes' reduksjon av den utstrakte verden til partikler i bevegelse, skapte et filosofisk grunnlag for den moderne fysikken.