Bouvetøya er en ubebodd øy i det sørlige Atlanterhavet tilhørende Norge.
Øya har et areal på 49 km2, og ligger på cirka 54° 25ʹ sørlig breddegrad og 3° 21ʹ østlig lengdegrad, omtrent 2200 kilometer sør for Sør-Afrika og med 1600 kilometer til nærmeste land, Gough Island. Derfor blir Bouvetøya ofte kalt Jordas mest ensomme øy.
Geologi og opprinnelse
Bouvetøya er den sørligste øya på Den midtatlantiske rygg, og ligger på det punktet der denne ryggen møter to andre midthavsrygger, Den sørvestindiske ryggen og Sør-Amerika-Antarktis-ryggen. Øya ble dannet ved at den sentrale vulkanen i en svært aktiv periode på noen få millioner år bygget seg opp fra havbunnen, og Bouvetøya utgjør dermed toppen av en basaltvulkan, som fra et dyp på et par tusen meter hever seg til 780 meter over havet på det høyeste punktet, Olavtoppen.
Øya har fortsatt vulkansk aktivitet både over og under vann, men det er nå lenge siden det var vulkanutbrudd i det sentrale krateret, antagelig flere hundre tusen år.
Bouvetøya har en total kystlengde på snaut 30 kilometer, og hele 93 prosent av arealet er dekket av is. Enkelte steder, særlig på vestkysten, stikker det frem stupbratte fjellsider mot sjøen. Nyrøysa, en terrasse som ble dannet i 1955–1957 langs nordvestkysten av øya, er det viktigste området for dyrelivet på øya og er for øvrig det mest tilgjengelige området. Nyrøysa ble muligens dannet ved et lite vulkanutbrudd eller mer trolig som følge av en stor utrasing av de bratte skrentene,
Plante- og dyreliv
Det er ikke funnet gress eller andre høyerestående planter på Bouvetøya, men det finnes 12 arter av mose og cirka 40 arter av lav. Vegetasjonen er den samme som på maritime, antarktiske øyer lenger vest.
Faunaen av virvelløse dyr på land er meget fattig. Det er ikke funnet høyerestående insekter, men det finnes tre arter av spretthaler og fire arter av midd. De er spredt til øya med vinden.
Store kolonier med antarktispelssel, og elefantsel preger øya. Pelsselkolonien i Nyrøysaområdet er den nest største i verden, med om lag 64 000 individer. Minst tolv fuglearter hekker på øya, deriblant de to pingvinartene gulltoppingvin og ringpingvin, med kolonier med henholdsvis om lag 4700 og 400 og individer. Av andre hekkende fuglearter kan nevnes sørhavhest, flekkpetrell, antarktishvalfugl, wilsonstormsvale, svartbukstormsvale og sørhavsjo.
Bouvetøya er ett av få steder i verden der det ikke er registrert noen introduserte fremmede arter.
I nærområdene rundt Bouvetøya er det relativt grunt, noe som gjør at det er et rikt dyreliv på havbunnen. Ellers er artsvariasjonen middels høy, selv sammenlignet med mye større sokkelområder i tilgrensende havområder (Weddelhavet og Patagoniahavet).
Historikk
Bouvetøya ble oppdaget i 1739 av den franske oppdagelsesreisende Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier, som trodde det han oppdaget var Terra Australis Incognita ("det ukjente landet i sør") og gav det navnet Cap de la Circoncision.
I århundrene etter den første oppdagelsen ble øya kun sporadisk observert. Ingen gjorde formelt krav på øya før den første Norvegia-ekspedisjonen, under kaptein Harald Horntvedts ledelse, gjorde landgang på øya 1. desember 1927 og annekterte den for Norge.
Ved kongelig resolusjon av 23. januar 1928 ble Bouvetøya trukket inn under norsk statshøyhet, og i 1930 ble øya gitt status som biland. I likhet med både Dronning Maud Land og Peter I Øy i Antarktis ble Bouvetøya annektert av hensyn til hvalfangsten.
Naturreservat
I 1971 ble øya gjort til naturreservat. Naturreservatstatusen på Bouvetøya innebærer at dyrelivet fredes gjennom hele året. Landskapet er også fredet mot tekniske inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger og anlegg og annen virksomhet som medfører inngrep i terrenget. I 2005 ble det i tillegg fastsatt en forskrift om ferdselsbegrensning i Nyrøysaområdet. Forskriftens formål er å sikre at utviklingen av sel- og sjøfuglbestandene i dette området påvirkes av menneskelig aktivitet i så liten grad som mulig.
Aktivitet på og rundt Bouvetøya
Bare noen få steder på øya er det landingsmuligheter og da bare i godt vær. Det er først og fremst strandområdet ved Nyrøysa som fremstår som et tilgjengelig adkomststed. På grunn av sin isolerte beliggenhet og vanskelige tilgjengelighet er det lite menneskelig aktivitet på øya.
Det har imidlertid fra norsk side vært drevet forskning og overvåking her siden 1976, særlig rettet mot antarktispelssel, ringpingvin og gulltoppingvin. Siden sesongen 1998–1999 har data fra Bouvetøya inngått i et internasjonalt miljøovervåkningsprogram i regi av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).
I 1979 satte Norsk Polarinstitutt, som er ansvarlig for overvåkingsprogrammet på øya, opp tre hytter på Bouvetøya som senere gikk tapt på grunn av vær og vind. Som erstatning ble det satt opp en ny hytte utstyrt som forskningsstasjon i Nyrøysaområdet i 1996, men stasjonen forsvant i havet en gang i tidsrommet 2006–2007. I januar 2014 ble den nåværende feltstasjonen Norvegia satt opp.
Det er svært begrenset skipsfart ved Bouvetøya, noe som skyldes at øya er et lite utbredt reisemål, og at det er lite fiske i de nærliggende havområdene.