Versj. 26
Denne versjonen ble publisert av Guro Djupvik 20. november 2017. Artikkelen endret 17 tegn fra forrige versjon.

Sverre Fehn er Norges mest anerkjente arkitekt, nasjonalt og internasjonalt. Han var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1994.

Fehn ble født på Kongsberg og vokste opp på Fen ved Ulefoss i Telemark. Han ble utdannet ved Statens arkitektskole i Oslo 1949. Han ble tidlig premiert for sine arbeider. I 1949, samme år som han var ferdigutdannet, vant han konkurransen om museumsbygning for de Sandvigske Samlinger på Lillehammer sammen med arkitekt Geir Grung. På grunnlag av seire i arkitektkonkurranser bygde han Norges paviljong på verdensutstillingen i Brussel (1958) og Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia i 1958-1962.

Sverre Fehns produksjon kjennetegnes av få, men gjennomarbeidete verk, og konkurranseutkast som ikke er realisert. Derfor er det ikke uten videre enkelt å trekke ut hovedverk. Villa Schreiner, Oslo 1959–1963, Oslo, og Hedmarksmuseet Domkirkeodden, Hamar 1967–1969, regnes allikevel som sentrale i Fehns produksjon. Villa Busk i Bamble fra 1987–1990 og Norsk Bremuseum i Fjærland (1992–1995) er også viktige bidrag i hans senere produksjon.

Sverre Fehn var med på å stifte PAGON (Progressiv, architect Group Oslo, Norway), en undergruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne), en gruppe som samlet arkitekter som ikke bare trodde på modernismen som arkitektonisk form, men også som redskap for å forandre verden. CIAM ble oppløst i 1958.

I arbeidene fra tiden før 1958 samarbeider Fehn med Geir Grung og arbeidene har et klart og tydelig modernistisk preg. Fra og med Villa Schreiner på begynnelsen av 1960-tallet utvikler Fehn et formspråk som er mer regionalt orientert og har mer fokus på detaljer, materialer og overflater.

Fehn kombinerer denne holdningen med klare referanser til klassisk arkitektur som Palladio og mer anonyme uttrykk i folkelig byggeskikk. Fehns sammensatte tilnærming har i norsk sammenheng fått tilnavnet poetisk modernisme, men kan vanskelig forståes uten postmodernismens gjennombrudd. Schreiners palladianske planløsning, Hedemarksmuseets kopiering av den gamle 1700-talls låven, tårn og ridderborgmotivet i Villa Busk, de vestlandske skifertakene med vipp og arker i Bremuseet og ikke minst spontekkingen og rekken av furustammer i Aukrustmuseet er alle bevisste konkretiseringer og visualiseringer av arkitektur som resultat av skarpe analyser av et sted og en historie.

Fehns arbeider er selvstendige, men arbeidene fremkommer ikke i et vakuum. Den italienske arkitekten Carlo Scarpa har vært en viktig inspirasjonskilde, særlig for Hedmarksmuseet, som tydelig er influert av Scarpas museum i Verona. Le Corbuiser og Louis Kahn er også to viktige kilder til å forstå Sverre Fehn.

I sine arbeider som utstillingsarkitekt, på Hedmarksmuseet på Hamar (1973), den permanente middelalderutstillingen på Historisk Museum i Oslo (1979), innredningen av Preus fotomuseum i Horten (2001) og Arkitekturmuseet i Oslo (2008) valgte Fehn løsninger som har vært diskutert både i forhold til hvordan de rent museumsfaglig løser oppgaven og hvordan nye løsninger tar hensyn til den eksisterende bygningsmassen. Hva gjelder de estetiske vurderingene av Fehn, er de i stor grad samstemt positive.

Han mottok en rekke priser og utmerkelser, blant annet Treprisen (1973), Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994), Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrustsenteret, Jacob-prisen (1993) og den franske Prix Académie d'architecture (1993). I 1997 ble han tildelt «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen. Sverre Fehn ble tildelt den første Grosch-medaljen i 2001 i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Christian H. Groschs fødsel.

Bygg Sted År
Økern aldershjem Oslo 1955 med Geir Grung
Norges paviljong til verdensutstillingen i Brussel 1958 revet
Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia 1962
Villa Schreiner Oslo 1963
Ombygging av Colosseum kino Oslo 1963
Villa Norrköping 1964
Nordkapp kirke 1965
Hedmarksmuseet Hamar 1973
Bøler senter Oslo 1972
Skådalen skole for døve Oslo 1977
Villa Busk Bamble 1990
Norsk Bremuseum Fjærland 1991
Aukrustsenteret Alvdal 1996
'Teaterfuglen' - nybygg for Det kgl. teater København 1996 ikke realisert
Ivar Aasen-tunet Ørsta 2000
Preus museum Horten 2001
Ombygging for Gyldendal, Sehesteds pl. Oslo 2007
Ombygging/påbygg for Arkitekturmuseet Oslo 2008
  • Norberg-Schulz, C. & G. Postiglione: S.F.: samlede arbeider, 2003 (1. norske utg. 1997. S.F.-bibliografi: 304-8), isbn 82-496-0852-6, Finn boka
  • Yvenes, Marianne, red.: Arkitekt Sverre Fehn : intuisjon, refleksjon, konstruksjon, 2008, isbn 978-82-8154-029-3, Finn boka