Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere. Betegnelsen ble introdusert av amerikaneren Eli Pariser i 2010.
Mange nettjenester kan tilby mer innhold og flere opplevelser enn folk er i stand til å motta. For eksempel har vi sjelden tid til å lese alle treff i et Google-søk. Folk med mange kontakter på Facebook vil som regel også ha problemer med å få med seg alt som skjer med disse.
I slike situasjoner må tjenestene på en eller annen måte velge hvilket innhold som skal være mest synlig for den enkelte bruker og hva som skal komme i bakgrunnen. Utvalgskriteriene vil variere, men ofte vil det være naturlig å prioritere innhold som denne brukeren opplever som interessant, forståelig og engasjerende.
Det er rimelig å anta at tjenester som lykkes med dette, vil bli brukt hyppigere, og bli oppfattet som mer positive og relevante enn andre. Faren er at brukere som kun mottar inntrykk som bekrefter egne meninger, og som slipper konfrontasjoner og overraskelser, blir fanget i et bestemt verdensbilde og gradvis kan miste evnen til å utvikle ny innsikt og nye holdninger. Når mennesker blir isolert på denne måten, sier vi gjerne at de «lever i sin egen boble».
Mange tjenester jobber aktivt med å tilpasse innhold til den enkelte bruker, blant annet ved hjelp av maskinlæring. Etter hvert som tilgangen på brukerdata øker, vil trolig også evnen til å prioritere innhold som brukere trives med øke. Dermed er det rimelig å anta at stadig flere brukere vil bli fanget inn i slike bobler uten at de selv nødvendigvis er klar over det. Dette gjelder spesielt mennesker som i stor grad «lever livet sitt på nett».
Litteratur
- The Filter Bubble: What the Internet is Hiding From You, Eli Parisher, Penguin Books, 2011.