En husholdning, eller et hushold, er de menneskene som bor i samme bolig. En husholdning kan også bestå av én person som bor for seg selv.
Husholdninger finnes i alle samfunn, og deres sammensetning og praktiske betydning er varierende. Tradisjonelt har husholdet ofte vært en viktig produksjonsenhet, som der husholdet sammen driver en gård. I dagens Norge gjelder dette bare et mindretall av husholdningene.
Hushold og familie brukes av og til synonymt, men de er ikke sammenfallende fenomener. Medlemmene av et hushold er ofte, men ikke alltid, i slekt. I flergenerasjonshushold er det for eksempel flere familier. Familiemedlemmer kan være bosatt i forskjellige hushold, for eksempel etter en skilsmisse.
I samfunnsvitenskapene forstås hushold som en type grunnleggende sosialt system; begrepet har vært brukt i flere ulike betydninger. I noen tilfeller viser begrepet hushold til en gruppe mennesker som ikke nødvendigvis bor under samme tak.
Typer av husholdninger i dagens Norge
Offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå skiller mellom ulike typer husholdninger. En felleshusholdning består av personer fast bosatt på en institusjon (for eksempel sykehjem eller fengsel). Privathusholdninger er husholdninger utenom institusjoner. Det skilles også mellom kosthusholdning hvor medlemmene deler på maten, og bohusholdning som omfatter personer som bor sammen, uansett om de har felles kost eller ikke.
Forskjeller mellom samfunn
I den vestlige verden er det i dag bare et mindretall av husholdene som er produksjonsenheter (ett eller flere av medlemmene arbeider gjerne utenfor hjemmet),. Derimot er hushold og produksjonsenhet er sammenfallende i en rekke andre samfunn, f.eks. hos mange kvegnomader, jordbrukere og jegere og sankere.
I verdensmålestokk varierer det også hvordan enkeltpersoner får medlemskap i et hushold, f.eks. gjennom fødsel, giftermål, adopsjon eller på annen måte. Et hushold vil endres over tid med fødsler, dødsfall, avskalling og nye tilknytninger, og gjennom at medlemmene blir eldre.