Klippepyton, reptilart i familien pytonslanger. Arten kan unntaksvis bli over 5 meter lang og er en av verdens største slanger. Den finnes over et stort område i Afrika sør for Sahara. Ryggen er gråbrun med brune flekker, buken hvitaktig med mørke flekker. Den trives best i tett skog eller høyt gress. Byttet består av større og mindre pattedyr og fugler. Den blir sterkt beskattet siden skinnet er verdifullt og kjøttet er velsmakende, og den er meget populær i handelen med hobbydyr. Bestanden ser likevel ikke ut til å være truet på kort sikt.
Beskrivelse
Den er en av verdens største slanger. Normal lengde ligger mellom 3 og 3,5 meter. Unntaksvis kan den bli lengre enn 5 meter og muligens også 6 meter. Kroppen er kraftig, og det er ikke unormalt med kroppsvekt i området 30-50 kg. Hannen er mindre enn hunnen, og arten er mindre i områder med høy menneskelig tetthet.
Bunnfargen er gråbrun-brun. Rygg og kroppssider har uregelmessige brune flekker med en mørkere kant. Flekkene på ryggen henger ofte sammen og danner en uregelmessig, bred stripe. Fargen blekner til hvitt på undersiden. Det trekantede hodet har en mørkebrun pilspissformet tegning på toppen kantet av gult. En brun trekant innrammet av gult finnes under øynene. Skjellene er glatte og skinnende.
Habitat
Arten utnytter de fleste typer tørre områder fra gressmarker og halvørken til åpen skog. Ofte kan den treffes i områder med permanente tilgang på vann, som ved bredden av elver, innsjøer og sumper. Den finnes også i menneskepåvirket landskap og spiller en viktig rolle som smågnagerbekjemper i jordbrukslandskapet.
Utbredelse
Klippepyton har en vid utbredelse i Afrika fra Senegal i vest til Sør Sudan og Uganda i øst. Utbredelsen omfatter i tillegg Benin, Gambia, Guinea, Ghana, Liberia, Togo, Elfenbenskysten, Sierra Leone, Kamerun, Mali, Niger, Nigeria, Republikken Kongo, Den Demokratiske Republikken Kongo og Den Sentralafrikanske Republikk. I 2001 ble arten observert i Florida, og man frykter at den kan spre seg i området på samme måte som den burmesiske pyton. Antagelig dreier det seg om rømming fra fangenskap eller ulovlig utsetting av slangen. Foreløpig ser den ut til å være begrenset til et mindre område vest for Miami, hvor mer enn 30 individer er påvist.
Status
Arten blir foreløpig ikke vurdert som truet, men den er sterkt beskattet med hensyn på hobbydyrmarkedet. Den blir også utnyttet for skinnet og kjøttet. I noen vestafrikanske land drives det oppdrett av klippepyton. I enkelte områder, for eksempel i Nigeria, er leveområdene til arten under sterkt press fra oljeutvinning og annen menneskelig aktivitet.
Føde
Byttet drepes ved kvelning, og den har ikke gift. Tennene er imidlertid skarpe og bakoverbøyde, og den kan gi kraftige bitt. Den lever av pattedyr, som gnagere, aper, antiloper, husdyr. Den tar også fugl og reptiler, for eksempel varaner og krokodiller. Angrep på mennesker forekommer svært sjelden, selv om arten i mange områder lever i nær kontakt med menneskelige bosetninger. Klippepyton har unntaksvis drept mennesker, men det foreligger ingen dokumentasjon på at arten har spist et menneske.
Reproduksjon
Arten reproduserer om våren. Hunnen legger mellom 20 og 100 egg i et hulrom eller en termitt-tue, og hun ruger dem i 90 dager. Ved klekkingen er ungene 45-60 cm lange og har de voksnes fargetegninger. Hunnen fortsetter å vokte ungene et par uker etter klekking.