Versj. 10
Denne versjonen ble publisert av Andreas Tjernshaugen 19. januar 2018. Artikkelen endret 26 tegn fra forrige versjon.

Valgdeltakelsen er andelen av de som har stemmerett som stemmer.

Siden 1930 har valgdeltakelsen i Stortingsvalg ligget over 75 prosent. Den høyeste valgdeltakelsen i moderne tid var i 1965 da 85,4 prosent av de stemmeberettigede stemte. Den laveste valgdeltakelsen i moderne tid var i 2001 da 75,5 prosent stemte. I 2017 er valgdeltakelsen foreløpig beregnet til 78,2 prosent (18.09.17).

Valgdeltakelsen i lokalvalgene er lavere. Siden 1983 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent, med en bunnotering i 2003 på 59 prosent i kommunevalget og 55,6 i fylkestingsvalget. I 2015 var valgdeltakelsen i kommunevalget på 60 prosent og fylkestingsvalget på 55,9 prosent.

Det er liten forskjell i valgdeltakelsen mellom kvinner og menn, men det er stor forskjell mellom norskfødte og innvandrere, og unge og gamle. Ved stortingsvalgene i 2001, 2005, 2009 og 2013 var valgdeltakelsen blant innvandrere omtrent 25 prosentpoeng lavere enn for befolkningen som helhet.

Det er lavere valgdeltakelse blant de yngste med stemmerett (18–25 år) enn blant de som er eldre. Men ved stortingsvalget i 2013 økte valgdeltakelsen i gruppen 18–25 år betydelig.

Valgdeltakelsen sier ikke noe om antallet som stemmer. Ved valget i 1915 var valgdeltakelsen lavere enn tre år tidligere, i 1912. Likevel var det nesten 138 000 færre som stemte i 1912 enn i 1915. Årsaken var den store økningen i antall stemmeberettigede, på grunn av vedtaket i 1913 om kvinners stemmerett på lik linje med menn.

I Norge i dag er de stemmeberettigede ved stortingsvalg alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. I lokalvalg har også innvandrere som har vært bosatt i landet i over tre år rett til å stemme.

År Valgdeltakelse (prosent)
1945 76,4
1949 82,0
1953 79,3
1957 78,3
1961 79,1
1965 85,4
1969 83,8
1973 80,2
1977 82,9
1981 82,0
1985 84,0
1989 83,2
1993 75,8
1997 78,3
2001 75,5
2005 77,4
2009 76,4
2013 78,2
2017 78,2