Avtalefriheten hviler på den tanke at den enkelte fritt kan velge om og hvordan han vil forplikte seg overfor andre. Denne grunnsetning hviler på en respekt for det enkelte individs autonomi, som i kraft av sin frihet forventes å være ansvarlig for sine egne handlinger. Avtalefriheten er imidlertid ikke ubegrenset, og er fra langt tilbake i tid begrenset av en rekke regler, som for eksempel om habilitet (mindreårige og sinnsyke har for eksempel begrenset kompetanse til å inngå avtaler) og av diverse preseptoriske regler (blant annet om kontraheringsplikt og formplikt for visse typer avtaler).
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Markus Hoel Lie 30. januar 2018.
Artikkelen endret 601 tegn.