Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Kjell-Olav Hovde 31. januar 2018. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Avtalefrihet er et rettsprinsipp om at den enkelte fritt kan velge om og hvordan han vil forplikte seg overfor andre.

Denne grunnsetning hviler på en respekt for det enkelte individs autonomi, som i kraft av sin frihet forventes å være ansvarlig for sine egne handlinger.

Avtalefriheten er ikke ubegrenset, og er fra langt tilbake i tid begrenset av en rekke regler, for eksempel om habilitet, kontraheringsplikt og formplikt.

Den som inngår en avtale må ha rettslig handleevne. Det er begrensninger for mindreårige og voksne under vergemål. For eksempel kan en person under 15 år bare inngå arbeidskontrakt med vergens samtykke.

Kontraheringsplikt er plikt til å inngå kontrakt etter krav fra en annen.

De fleste kontrakter kan i Norge inngås formfritt, men for noen avtaler er det krav om at kontrakten skal være skriftlig eller partene kan kreve det. Eksempler på formplikt er kredittkjøp (finansavtaleloven §48) og forsikringsavtale (forsikringsavtaleloven §2.2)