Falske nyheter, fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede. Fremstillingen benytter vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit, og kan derfor være svært effektivt som virkemiddel i ulike typer påvirkningsarbeid. Falske nyheter skiller seg fra innholdsmarkedsføring og satire som også benytter seg av journalistiske virkemidler uten å lage nyheter.
Falske nyheter har en lang historie og kan ikke knyttes til noen bestemt ideologi eller teknologi. Samtidig er det slik at økt kunnskap om meningsdannelse og mediebruk samt tilgang til ulike typer informasjonsteknologi har gjort det enklere å produsere og formidle slike fremstillinger nå enn tidligere.
For eksempel er det i 2017 vanlig å spre slike saker ved hjelp av sosiale medier. Det er også relativt enkelt å få dem publisert ved hjelp av falske nettaviser, det vil si hjemmesider som ser ut som nettaviser, men som ikke drives etter anerkjente redaksjonelle prinsipper.
Bruken av begrepet falske nyheter har økt drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president, og ble kåret av australske Macquarie Dictionary til årets ord for 2016. Trump har en rekke ganger beskyldt nyheter som er kritiske til ham og hans politikk for å være falske nyheter.
Litteratur
- David Uberti: The real history of fake news. Columbia Journalism Review 2016.
- H. Allcott og M. Gentzkow: Social Media and Fake News in the 2016 Election, National Bureau of Economic Research, Working Paper, 2017.