Maastricht er en by i Nederland, hovedstad i Limburg. Byen ligger lengst sør ved Maas, og har 122 716 innbyggere (2017). Byen er et kanal- og jernbaneknutepunkt, og et administrasjons- og handelssentrum. Av industri har Maastricht framstilling av sement, stål, glass, keramikk, såpe og papir, med mer.
Maastricht er et viktig kultursentrum med universitet, musikkonservatorium og symfoniorkester, teaterskoler og teater, delvis i samarbeid med den belgiske provinsen Limburg.
Byen har mange gamle kirker, den eldste er St. Servatius-katedralen fra 500-tallet med sarkofagen til Nederlandenes eldste biskop St. Servatius (død 384), som opprettet bispesete her. Videre er den romanske kirken Onze Lieve Vrouwekerk fra 1000–1100-tallet. Da Maastricht og omegn hadde en spesiell status innen den nederlandske republikken kom kirkene i byen aldri på kalvinistiske hender. Senere fantes det langt flere kirker enn det var behov for, og noen av dem ble derfor skjenket til forskjellige protestantiske samfunn og til annen bruk. Rester av bymurene er også bevart.
Historikk
Maastricht er Nederlands eldste by, grunnlagt av romerne som Trajectum ad Mosam, "overfartsstedet ved Maas". Dette navnet har senere dannet navnet Maastricht. I middelalderen var byen et viktig sentrum med sin tekstilindustri og knutepunkt for handelen østover og sørover. I samme periode var byen også viktig sentrum for kultur og kunst.
Da Nederlandene først ble delt i 1579 hørte Maastricht i utgangspunktet til Sør-Nederlandene, men kom etterhvert under den nederlandske republikken. Byen og omegn kom endelig til Nederland i 1839, da London-traktaten stadfestet at området ikke tilfalt den nye staten Belgia. Bygrensa mot vest er samtidig den nederlandsk-belgiske riksgrensa.
Keramikkvirksomheten som ble grunnlagt her i 1834 var den første storindustrien i Nederland.