Ekte frosker, familie i ordenen haleløse padder (Anura). Utbredt over hele verden, unntatt det sørlige Sør-Amerika, Australia og New Zealand, samt store ørkener og polare områder. Viktigste slekt er Rana, med over 250 arter, som varierer i kroppslengde fra 2–3 til ca. 30 cm. Alle ekte frosker har kraftige bakben (springben) med svømmehud, korte forben, glatt, slimet hud med enkelte vorter (kjertler) på ryggsiden, små tenner bare i overkjeven, og baktil todelt tunge, festet forrest i munnen.
Lever hovedsakelig av insekter, ormer, snegler m.m. På forbenets innerste finger har hannen en stor knute, som i paringstiden er sterkt forhornet; denne bidrar til et bedre grep om hunnen under paringen. Eggene legges i vann i store geléaktige klumper.
Systematikk
Det finnes nærmere 700 arter av ekte frosker, fordelt på bortimot 50 slekter. Tre arter i Norge:
Vanlig frosk, R. temporaria (nå kalt buttsnutefrosk), har den videste utbredelse av alle amfibier i Norge; finnes over nesten hele landet til Nordkapp. På fjellet er den funnet opp til 1400 moh, og yngling er påvist til over 1000 moh. Den finnes dessuten over hele Nord- og Mellom-Europa og Asia.
Buttsnutefrosken blir vanligvis ca. 7-8 cm lang. Fargen er svært variabel. Som regel er ryggen brun eller olivenbrun med mørke tegninger (sjelden rødlig, svart eller grå) og buken marmorert. Snuten er relativt butt, fotrotsknuten på bakføttene er liten og bløt. Hannen har to innvendige kvekkeposer. Bakbeina er lange og kraftige og den beveger seg med lange hopp.
Yngler meget tidlig om våren (fra april), på grunt vann i de fleste typer av stillestående eller sakterennende ferskvann. Egglegging starter gjerne mens yngledammen fremdeles er delvis islagt. Ofte legger mange frosk egg sammen så de typiske store kakene med froskeegg dannes. Legger opptil 2000–4000 egg, som først går til bunns, men senere svulmer opp og stiger til overflaten. Rumpetrollene klekkes etter ca. 1 uke, men først etter et par måneder krabber småfroskene på land, fra midten av juli. Sangen er knurrende eller rullende og ofte kan mange hanner synge samtidig.
Leveområdet er eng, myr og skog, sjelden langt fra fuktige områder. Froskene overvintrer på bunnen av dammer eller graver seg ned under mose, blad o.l. på land. Føden består av alle slags bevegelige smådyr, som meitemark, snegler, insektlarver m.m. Larvene er vegetarianere og lever i stor grad av påvekstalger
Spissnutefrosk, R. arvalis,finnes i Norge i lavlandet i sør og sørøst. Den finnes langs svenskegrensa i Østfold og Akershus, der den kan være ganske vanlig og går nordover i Hedmark til Hamar og Rena. Videre finnes den omkring Oslofjorden til Skienstraktene, samt sjelden i Agder sør til Mandal. I Sverige finnes arten relativt nær norskegrensa til nord for polarsirkelen, og det er mulig den kan være oversett i grensenære områder på norsk side. Spissnutefrosken er utbredt fra Øst-Europa til Rhinen og nord til Skandinavia.
Spissnutefrosken er svært lik buttsnutefrosken, og det er lett å forveksle artene. Spissnutefrosken er mindre, aldri over 6–7 cm lang, oversiden er grågul til brunsvart med pletter, undersiden vanligvis ensfarget lys. Den skiller seg fra buttsnutefrosken ved å ha en stor, hard fotrotsknute på innsiden av bakføttene. Snuten er relativt spiss med hai-profil. Det er gjerne stor kontrast mellom det rent lyse båndet langs overkjeven og den mørke maska. I gytedrakt får hannene et sterkt blålig skjær på ryggen og kroppssidene.
Eggene legges på bunnen av dammer, innsjøer, o.l. Hver hunn legger ca. 1000-2000 egg. Den starter egglegginga i april-mai, men gjerne ei uke seinere enn buttsnutefrosken. Larvene metamorfoserer og går på land fra midten av juli. Sangen er klukkende og minner om luftbobler som slippes ut av ei flaske som tømmes
Damfrosk, R. lessonae, er nylig påvist i Aust-Agder.
Ellers er det kjent en rekke andre froskearter både i Europa, Asia, Afrika og Amerika. Hybridfrosk, eller spiselig frosk, R. esculenta,er utbredt over hele Mellom-Europa. Springfrosk, R. dalmatina, har vid utbredelse over Europa og Asia. Goliatfrosk, R. goliath,som blir ca. 30 cm lang, er kjent fra Afrika. En nesten like stor art er oksefrosk, R. catesbeiana,kjent fra Nord-Amerika.