Major domus, hushovmester, tittel for hoffsjef hos de senere romerske keisere og hos folkevandringskongene, mest kjent hos de frankiske merovingerkonger. Ca. 600 var major domus ved merovingerhoffet kongens fremste mann. Han hadde oppsynet med kongens hushold og økonomi, hadde doms- og strafferett over alle som var knyttet til kongens hoff, mottok redegjørelser fra tjenestemenn, gav anvisninger og befalinger til kongens embetsmenn og førte kommandoen over hæren. Han hadde nesten all makt i sin hånd, og da merovingerkongene på 600-tallet var svake, ble major domus ofte den som styrte staten. Etter at arnulfingerne, eller som de senere ble kalt, karolingerne, så å si hadde gjort embetet arvelig i sin familie i en del av Frankerriket, Austrasia, ble de de mektigste i riket, og noen av dem samlet hele Frankerriket under sitt herredømme (Pipin 1, ca. 630, Pipin 2, ca. 690–714, Karl Martell, død 741). Da Karl Martells sønn Pipin den lille i 751 tok kongetittel, ble embetet avskaffet.
Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Semiautomatisert oppdatering 20. februar 2018.
Den ble godkjent av Erik Bolstad 20. februar 2018.
Artikkelen endret 16 tegn fra forrige versjon.