Tussmørke, felles betegnelse på skumring og demring, overgang mellom dag og natt eller omvendt.
Beskrivelse
Lyset fra himmelen er vesentlig sollys som er reflektert og spredt av støv i luften eller av luftens molekyler eller atomer. Når Solen er under horisonten, ligger en del av den synlige atmosfære i jordskyggen og vil derfor se mørk ut. I skumringen stiger denne mørke del stadig høyere på himmelen, inntil hele den synlige del av atmosfæren er kommet inn i jordskyggen. Da slutter skumringen og natten begynner. Solen er da omtrent 18° under horisonten. Om morgenen trer atmosfæren gradvis ut av jordskyggen.
Borgerlig, nautisk og astronomisk tussmørke
Tussmørke kan deles i tre trinn, som etter solnedgang kommer i følgende rekkefølge: Borgerlig tussmørke, som slutter når solsenteret er 6° under horisonten. Man kan da i klarvær lese ved et vindu som vender mot vest. Nautisk tussmørke, som slutter når solsenteret står 12° under horisonten. Solen synker videre til 18° under horisonten. Da slutter det astronomiske tussmørke og natten begynner.
Forekomst
Tussmørkets begynnelse, slutt og varighet er forskjellig på forskjellige bredder og til forskjellige årstider. I Almanakk for Norge er det tabell over varigheten av borgerlig tussmørke for hele landet. Mellom 49° nordlig eller sørlig bredde og polene har man lyse netter, dvs. at Solen ved sommer- eller vintersolverv ikke kommer lavere enn 18° under horisonten. På 60° bredde varer de lyse netter i 116 døgn, fra 24 april til 18. aug. Ved Nordkapp varer de lyse netter 175 døgn, fra 28. mars til 17. sept.