Grigorij Rasputin var en russisk munk av bondeætt fra Tobolsk i Vest-Sibir som opptrådte som legpredikant og mirakeldoktor. I 1907 kom han i kontakt med hoffet i St. Petersburg og fikk meget sterk innflytelse, især over tsaritsa Aleksandra Fjodorovna. Hun var overbevist om at han kunne helbrede sønnen, tsarevitsj Aleksej, som led av en alvorlig blødersykdom.
Rasputin gjorde seg særlig sterkt gjeldende under første verdenskrig, da ministere og høye befalingsmenn ble utnevnt etter hans anbefaling. Hans livsførsel, som var dominert av seksualitet, alkoholmisbruk og religiøs mystisisme, vakte stadig større forbitrelse, og han ble tatt av dage i desember 1916 av en gruppe monarkistiske attentatmenn under ledelse av fyrst Jusupov.