Kongosaken, refererer til de to nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French som ble tiltalt og dømt for mordet på kongoleseren Abedi Kasongo i mai 2009 i Den demokratiske republikken Kongo. Moland ble funnet død på fengselscella i Kinshasa i 2013, mens French ble returnert til Norge i 2017.
Bakgrunn
Grunnet den ustabile sikkerhetssituasjonen i landet har DR Kongo et stort marked for private sikkerhetsselskaper. Forskjellige selskaper opererer både lovlig og ulovlig med alt fra våpenhandel og militære tjenester til logistikk og sikring av privat eiendom og utenlandske arbeidere, blant annet for FN.
Både Tjostolv Moland og Joshua French hadde militær bakgrunn fra Norge og Storbritannia (French med dobbelt statsborgerskap), og jobbet siden med sikkerhetstjenester i ulike afrikanske land. I 2008–2009 hadde de base i Uganda med oppdrag i DR Kongo for det private sikkerhetsselskapet Special Intervention Group (SIG), ledet av norske Torgeir Friksen. Det er uklart hva slags tjenester de tilbød, men French uttalte på denne tiden til Fellesrådet for Afrika at de jobbet for fred, men også for penger og spenning.
Drapet
Den 5. mai 2009 ble den 42 år gamle seksbarnsfaren Abedi Kasongo funnet drept på landeveien i byen Bafwasende, øst for Kisangani. Drapet skjedde på en reise der Kasongo jobbet som sjåfør for Moland og French. De to nordmennene flyktet fra åstedet og inn nasjonalparken Okapi, der French ble pågrepet tre dager senere, før Moland også ble pågrepet kort tid etter.
Tilstede i bilen da drapet skjedde var også de to passasjerene Gina Kepo Aila og Kasimu Aradjabo. Begge disse hevdet at det var Moland som skjøt Kasongo. Moland og French har avvist dette ved en rekke anledninger. De hevdet at Kasongo ble drept under et angrep fra banditter, i en sammensvergelse der de to passasjerene også deltok.
Rettsaken
Ved pågripelsen hadde Moland og French på seg både norsk militær-ID samt ID-kort med dekknavnet John Hunt (French) og Mike Callan (Moland) som knyttet dem til SIG. De ble derfor antatt å være militære og stilt for en militær domstol i august 2009.
8. september 2009 ble de dømt til døden for blant annet spionasje, drap, væpnet ran og besittelse av ulovlig våpen. Dødsdom i Kongo betyr som regel livstid i fengsel heller enn dødsstraff ettersom siste statlig henrettelse ble begått i 2003.I tillegg krevde kongolesiske myndigheter en erstatningskrav på 360 millioner kroner mot norske myndigheter. Dette ble ikke godtatt av norske myndigheter. Dommen ble anket.
Under ankesaken to måneder senere ble et brev skrevet av Moland datert 7. november 2009 lest opp der han innrømmet å ha drept Kasongo ved et uhell. French bestred dette, og stilte spørsmål ved Molands mentale tilstand, noe som også var et mye omtalt tema under ankesaken.
10. juni 2010 ble begge nordmennene nok engang dømt til døden, men bare Moland blir dømt for selve drapet på Kasongo. Denne dommen ble ikke anket.
Soningen og Molands død
Moland og French sonet først i fengsel i Kisangani, men ble i desember 2011 overført til fengselet Ndolo i hovedstaden Kinshasa.
Kongolesiske fengsler dekker sjelden fangenes grunnleggende behov som mat og rent vann i tilstrekkelig grad, og fengslene er derfor ofte dødelige om ikke familie og venner sørger for dette under besøk. Jevnlig besøk fra mødrene til de dødsdømte nordmennene, Mathilde Moland og Kari Hilde French, samt norsk bistand fra konsulatet i Kinshasa var essensielt for å holde liv i fangene. De elendige sanitære fasilitetene, fører til sykdom, og tilgangen til medisiner er svært begrenset.
Ndolo-fengselet er regnet som det beste Kongo, men mens den offisielle kapasiteten var på 500, kan det gjerne holde opp mot 5000. Moland og French var blant de få med en egen celle.
18. august 2013 ble Moland funnet død på cella. Både kongolesisk og norske rettsmedisinere obduserte Moland og konkluderte med selvmord ved kvelning. I midlertid trakk kongolesiske myndigheter den opprinnelige obduksjonsrapporten tilbake og French ble beskyldt av myndighetene for å ha drept han. French ble stilt i retten i februar 2014 og dømt til livstid for drapet. Grunnet dårlig helse fikk French i perioder bo i en leilighet i Kinshasa med vakthold, en svært uvanlig behandling av en fange i Kongo.
Etter flere runder med forhandlinger ble French til slutt overført til Norge 17. mai 2017.
Det har vært flere spekulasjoner om årsakene til løslatelse. Ifølge journalist Fredrik Græsvik ble den svært så innflytelsesrike israelske forretningsmannen i Kongo Dan Gertler involvert for å få French overlevert til Norge. Bakgrunnen for å få Getler engasjert, en nær forretningspartner og venn av president Joseph Kabila, var gjennom tidligere president Shimon Peres i Israel.
I følge NRK podcasten "To hvite menn" ledet ikke Getler-sporet til løslatelsen. Derimot var diplomaten Arild Øyen sentralt fra norsk side sammen med det norske konsulatet i Kinshasa. Han kjente både regionen og sentrale kongolesere som tidligere utenriksminister og daværende justisminister i Kongo. Møtet mellom moren til French og kona til Kasongo var også avgjørende i følge denne podcasten.
Norge-Kongo relasjoner
Norge har ingen ambassade i DR Kongo, men en norsk representant fra ambassaden i Angola, som også dekker Kongo, var tilstede under hele rettsaken. Tidligere var det knapt noen offisielle bånd mellom de to landene med unntak av enkelte bistandsprosjekter, som særlig Reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, omtalt som ”REDD-prosjektet”, der både offisielle norske og kongolesiske .
Med French- og Moland-saken ble en rekke erfarne og ledende diplomater i norsk UD involvert for å løse situasjonen og få nordmennene overført til Norge. Dette inkluderer Kai Eide, Tor Wennesland, Mona Juul og Arild Øyen. I tillegg dekket en titalls norske journalister til stadighet også saken.
Dette skapte enda større oppmerksomhet om de to nordmennene blant kongolesere. Kombinasjonen av den militære bakgrunnen, ID-kort fra SIG med falske navn, et drap og det store diplomati- og medietrykket gjorde at mistanken mot de to nordmennene økte. Den enorme summen på 360 millioner norske kroner som kongolesiske myndigheter krevde av Norge hadde sin bakgrunn i nettopp dette presset fra Norge. Representanter for militærdomstolen var overbevist om at disse nordmennene var verdt mye for Norge og man satte et høyt krav som start på de økonomiske forhandlingene. Dette kravet lyktes dårlig.
Flere andre enkeltpersoner fra norsk side var i dialog med kongolesiske kontakter og myndighetspersoner. For eksempel i første del av Moland- og French-saken var predikanten Rune Edvardsen i dialog mellom familien til enken og de to dødsdømte for å finne økonomiske løsninger. I tillegg fikk de advokathjelp fra Morten Furuholmen og etterhvert Hans Marius Graasvold. Moren til French, Kari Hilde French, skriver i sin bok at hun var i dialog med kongolesisk etterretning (ANR) da French ble alvorlig syk og trengte behandling etter langvarig fengselsopphold.
Alle disse offisielle og uoffisielle kontaktene mellom norske og kongolesiske har hatt ulike konsekvenser for norsk-kongolesisk forhold. Tidligere miljøminister i Kongo, José Endundo Bononge (2008-2012), uttalte at saken har redusert samarbeidet mellom norske og kongolesiske bistandsarbeidere når det gjelder REDD-prosjektet. I den sammenheng har flere hevdet at de store bistandsmidlene til regnskogsprosjektet har blitt holdt igjen som pressmiddel for løslatelse av Moland og French.
Les mer i Store Norske Leksikon
- DR Kongos samtidshistorie
Ekstern lenker
- Se Fellesrådet for Afrikas reportasje om Joshua French aka ”John Hunt” og sikkerhetsselskapet SIG før de ble pågrepet i Kongo. http://www.afrika.no/artikkel/2009/05/21/sig-operatører-vi-gjør-verden-til-et-bedre-sted
- For mer om private sikkerhetsselskaper i DR Kongo, se Peer Schouten ”Private security companies and political order in Congo”
- For mer om Kongosaken, hør på NRK podcasten "To hvite menn" https://www.nrk.no/norge/xl/to-hvite-menn---en-podkast-fra-nrk-1.13934890
Litteratur
- Kari Hilde French (2017). Dødsdømt i Kongo: Kampen for friheten. Fredrik Græsvik (2017). Dømt til døden i Kongo.
- Morten Strøksnes (2010). Et mord i Kongo.
- Immigration and Refugee Board of Canada, Democratic Republic of the Congo: Prison conditions in Kinshasa, including the treament of prisoners (2015–June 2017), 28 June 2017, lastet ned http://www.refworld.org/docid/59843b394.html
- Meike de Goede (2008) Private and Public Security in Post-war Democratic Republic of Congo. Monograph No 146. Pretoria: Institute of Security Studies. https://issafrica.org/chapter-two-private-and-public-security-in-post-war-democratic-republic-of-congo-meike-de-goede
- Claude Nzunzu (10. november 2009). ”Jeg forårsaket dødsfallet til Abedi Kasongo og jeg ber om tilgivelse”. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-forarsaket-dodsfallet-til-abedi-kasongo-og-jeg-ber-om-tilgivelse/65163720
- Espen Røst (19.04.2015). ”Kongosaken har ødelagt skogsamarbeidet”. Bistandsaktuelt.