Trossamfunn, menigheter, kirkesamfunn eller fast organiserte religiøse grupper. Siden 1. januar 1970 har begrepet trossamfunn også vært norsk lovs betegnelse på grupper med felles religiøs tro. Trossamfunn som oppfyller visse betingelser, fastsatt i loven, får offentlig økonomisk støtte for sine medlemmer.
Foruten Den norske kirke, som fremdeles omfatter majoriteten av befolkningen i Norge, får også frittstående kristne menigheter økonomisk støtte, forutsatt at de oppfyller lovens krav. Det samme gjør trossamfunn knyttet til andre religioner, samt organiserte ikke-religiøse livssynssamfunn.
Trossamfunn utenfor Den norske kirke
Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke mottar offentlig støtte for til sammen 622 000 medlemmer. I 2017 var disse ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fordelt på rundt 800 større og mindre menigheter og samfunn.
Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke omfatter totalt rundt 350 000 medlemmer. Trossamfunnene er delt i 18 hovedgrupper som ofte har flere menigheter rundt om i landet. De inkluderer både menigheter tilknyttet den romersk- katolske kirke og den ortodokse kirke, samt flere protestantiske retninger, blant den Evangelisk Lutherske Frikirke, adventistsamfunnet, metodistkirken og baptist- og pinsebevegelsen. Også trossamfunnene mormonerne og Jehovas vitner mottar offentlig støtte.
Andre trossamfunn som støttes inkluderer ulike former for islam, bahai, buddhisme, hinduisme, jødedom og sikhisme og flere mindre grupper. I tillegg kommer Human-Etisk Forbund med nesten 90 tusen medlemmer.
Ny lov om tros- og livssynssamfunn
Den opprinnelige loven har fått mange tilføyelser og endringer siden 1970, men det norske samfunnet har gjennomgått så store endringer siden 1970, at det har oppstått behov for en ny og mer tidsriktig lov. Blant annet er det foreslått at tre gjeldende lover (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) skal oppheves og erstattes av en felles lov. Forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn var ute på høring høsten 2017.