Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Mari Paus 25. april 2018. Artikkelen endret 286 tegn fra forrige versjon.
  • Gradering av lydstyrke, ved betegnelser som forte (f) og piano (p) med sine forskjellige avskygninger: fff (forte fortissimo), ff (fortissimo), mf (mezzoforte), mp (mezzopiano), pp (pianissimo), ppp (piano pianissimo).
  • Gradvis forandring av lydstyrken gjennom italienske uttrykk som crescendo (< økende lydstyrke) og diminuendo (> avtagende lydstyrke).
  • Aksenter, betoning av toner og akkorder angitt med italienske uttrykk som sf (sforzato), fp (fortepiano) eller andre spesialtegn som > eller < .

Forskrifter om dynamikk finnes i svært liten grad før 1600 og nokså sparsomt frem til cirka 1750. I barokken fremkommer dynamisk variasjon først og fremst ved forskjellige klanggrupper, som for eksempel i concerto grosso-formen. En sologruppe blir en blokklignende dynamisk kontrast til hele ensemblet (tutti). Barokkens terrassedynamikk fremkommer tydelig i cembaloens registreringsteknikk. Tonestyrken kan ikke påvirkes ved selve anslaget, bare klangfargen ved en spesiell registreringsmulighet. På instrumenter med to manualer er det mulig å skape forskjell i styrkegrader. De sparsommelige mulighetene som lå i å få frem en gradvis forandring av lydstyrken, gjorde at ekkovirkninger var en yndet effekt i hele barokken.

Fra midten av 1700-tallet startet en utvikling der suksessive dynamiske forandringer ble fremtredende. Dette ble muliggjort ved instrumentenes utvikling og stilistiske endringer. Blant andre J.S. Bachs sønner bidro sterkt til fremveksten av en mer moderne bruk av dynamiske virkemidler (Empfindsamkeit), samtidig som fremveksten av det nye symfoniorkesteret, særlig i Mannheim (Mannheimskolen) og Wien, bidro ytterligere til at dynamiske effekter, gjennom det såkalte orkestercrescendoet, ikke bare ble en dynamisk nyvinning, men også et formdannende element, noe som ble svært fremtredende i senromantisk musikk og hos mange komponister på 1900-tallet.

Styrkebetegnelser

Fortissimo, meget sterkt
Forte, sterkt
Mezzoforte, middels sterkt
Mezzopiano, nokså svakt
Piano, svakt
Pianissimo, meget svakt
Crescendo, gradvis sterkere
Diminuendo, gradvis svakere
Fortepiano, sterkt, deretter plutselig svakt
Sforzando, plutselig sterkt