Drøvtyggere, pattedyrunderorden i ordenen partåete klovdyr. Dyr som «tygger drøv», dvs. at de tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang. Omfatter gaffelbukker, oksedyr, hjortedyr, sjiraffer, moskushjorter og dvergmoskusdyr. Også kameldyr tygger drøv, men tarmkanalen deres er bygd annerledes.
Drøvtyggere er planteetende pattedyr med ei vom med mikroorganismer som fordøyer cellulose, hemicellulose og andre polysakkarider fra planter. Drøvtygging kan gi beskyttelse mot predatorer.
Tannsystem
Fortennene i overmunnen mangler, bare hos kamelene finnes én på hver side. Hjørnetennene i undermunnen ligner gjerne fortennene. Kinntennene har hver fire bøyde lengdekammer i tyggeflaten, og disse river gresset effektivt i stykker når underkjeven beveges fra den ene side til den andre, slik det er vanlig hos drøvtyggerne.
Tarmkanal
Særlig karakteristisk for drøvtyggerne er magesekkens bygning. Magesekken er delt i to hovedavsnitt: formagen som tjener som opplagskammer, og den fordøyende magen. Denne oppdelingen gjør det mulig å ta store mengder føde til seg på kort tid uten å sinkes av besværlig tyggearbeid.
Føden tygges første gang bare så meget som det er nødvendig for svelgingen, og går derpå direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen. Fra nettmagen blir føden, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, under hvilen støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges. Under fintyggingen blir føden rikelig blandet med spytt og dermed så bløt at den ved neste nedsvelging passerer forbi åpningen til formagen og fortsetter gjennom en renne i spiserørets nedre del, bollerennen, og ned i den fordøyende magedelen. Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen. Bladmagen mangler kjertler liksom formagen, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften.
Det finnes tallrike variasjoner med hensyn til utviklingen av magesekkens forskjellige deler hos drøvtyggerne. Hos unge dyr som lever av morsmelk, er formagen lite utviklet. Gresset som drøvtyggerne spiser, inneholder cellulose som hovedkomponent og næringsmiddel. Fordøyelsesenzymene som må til, lager ikke drøvtyggerne selv; de produseres av bakterier og protozoer (encellede organismer) som finnes i store mengder i fordøyelsesmagen.
Drøvtyggeres mikrobiom
Drøvtyggere har en mage delt i fire deler. En formage bestående av vom og nettmage, etterfulgt av bladmage og løypemage. Løypemagen produserer fordøyelsesvæske som hydrolyserer proteiner fra bakterier og plantemateriale før fordøyelsen fortsetter i en lang tynntarm.
Hos drøvtyggere havner det tygde plantematerialet i vomma og nettmagen hvor cellulosen nedbrytes av mikroorganismer. Seinere, med jevne mellomrom gulpes det halvomsatte graset og annet plantemateriale opp, tygges på nytt og svelges og havner i bladmagen hvor en del av vannet fjernes før det nedbrutte plantematerialet havner i løypemagen. Der fortsetter drøvtyggerens egne enzymer nedbrytning av maten.
Hest og hare er ikke drøvtyggere
«Falsk drøvtygging» eller refeksjon forekommer hos flere dyr, blant annet flere haredyr og gnagere og spissmus.
Hest og hare er også planteetere, men de er ikke drøvtyggere og har bare en mage. De har et organ kalt blindtarm (cecum, l- caecus blind) like før anus som inneholder en mikroflora som omsetter cellulose. Blindtarmen er lang hos plantespisere (herbivore), men er kort eller kan mangle hos kjøttetere (karnivore). Mennesket har bare en blindtarmsvedheng (appendiks) igjen. Blindtarmen ligger ved starten av tykktarmen, hvor det også kan finnes aerobe bakterier, mens for øvrig i tarmsystemet er det anaerobe bakterier. Blindtarm finnes hos de amniote dyrene, men også hos lungefisk. Fugl har to blindtarmer. Blindtarmen hos fisk er ikke homolog med blindtarmen nevnt her.
Biokjemiske prosesser i vomma
Temperaturen i vomma er ca. 39oC, pH er ca. 6.5 og det er anaerobe forhold (redokspotensial ca. -400 mV). Maten oppholder seg i vomma i 9 til 12 timer og i denne perioden hydrolyserer bakterier og protozooer cellulose til disakkaridet cellobiose og frie glukosemolekyler. Glukose fermenteres av bakteriene til flyktige fettsyrer (acetat (eddiksyre), propionsyre og smørsyre) som tas opp i blodbanene til dyret, og er den viktigste energikilden, og gir dessuten karbondioksid og metan. Metan kommer fra metanogene bakterier som bruker karbondioksid som akseptor for elektroner og protoner. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger. Hvis husdyr brått får mye korn i kosten som inneholder mye stivelse vil melkesyrebakterier lage store mengder melkesyre (laktat) som surgjør vomma og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kalt acidose.