Predikativ er et setningsledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikatet i en setning. I eksemplet «Han er snekker» er snekker predikativet, og det er det leddet som sier noe om subjektet.
Et uselvstendig verb, som for eksempel være eller bli, har lite semantisk innhold, altså betyr verbet ikke så mye i seg selv. For å kunne predikere noe om subjektet, som er oppgaven til et predikat, må et predikat som innholder et uselvstendig verb også inneholde et predikativ. Det er i realiteten predikativet som da bærer den semantiske tyngden, altså som «betyr noe».
Et predikativ angir vanligvis hva subjektet er, blir eller heter. Imidlertid kan et predikativ også knyttes til objektet (objektspredikativ), for eksempel «han fant huset tomt». Predikativet tomt sier her noe om huset, som er objektet i setningen.