Urnes stavkirke, kirke i Luster kommune, Sogn og Fjordane.
Urnes ligger på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Kirken regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og den står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken er bygd ca. 1130–40.
Både skipet og koret i Urnes stavkirke har et hevet søylebåret midtrom omgitt av lavere omgang på alle fire sider. Søylene (stavene) er smykket med figurrike og fantasifullt skårne terningskapitéler. Vesentlige deler av kirken stammer fra en eldre kirkebygning, blant annet de rikt utskårne plankene i nordportalen og nordveggen samt i gavlfeltene i vest og øst. Denne treskurden har gitt navn til Urnes-stilen, som er en utløper av vikingtidens stilarter og daterer disse delene av kirken til ca. 1050–1100. Motivkretsen er stiliserte dyr i kamp, med kroppene sammenslynget som båndornamenter i sterkt relieff.
Ved Håkon Christies utgravning under kirken 1956–57 ble det påvist spor etter en eldre kirke med veggstolpene satt ned i hull i jorden. Den har vært ganske liten med rektangulært skip ca. 5×6,5 m og kvadratisk kor ca. 3×3 m.
Etter reformasjonen ble koret forlenget 1601, takrytter ble satt opp 1704. Altertavlen er fra 1699, prekestolen fra 1695, vestgalleri og dekorasjoner likeledes fra 1600-tallet. Skråstiverne i interiørets østvegg er fra 1684–85. I kirken finnes to Limoges-lysestaker fra 1200-tallet av høy kvalitet. I 1880 ble kirken overdratt til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.
Litteratur
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Anker Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
- Bjerknes, Kristian, Urnes stavkirke, Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1958, s. 75-96
- Christie, Håkon; Urnes stavkirke : den nåværende kirken på Urnes, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3245-0
- Krogh, Knud J., Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes, Oslo 2011 ISBN 978-82-530-3400-3