Flobafener er rødaktige eller mørkefargete stoffer i barken på trær, i røtter, jordstengler, fruktvegg (perikarp) eller frøskall (testa). Flobafener blir syntetisert i flavonoid-biosynteseveien. Flobafener er ikke er løselig i vann, men løselig i alkohol. Rotstengelen til tepperot (Potentilla erecta) er farget rød av flobafener. Den gule fargen på maiskorn (Zea mays) skyldes karotenoidene lutein og zeaxanthin, men noen varieteter av mais er rødfarget av antocyaniner, eller av rødaktige flobafener. Flobafener kan også finnes i frøskallet hos peanøtter, og i de rødfargete frøene til durra (Sorghum bicolor). Kolanøtter fra frukten til tropiske kolatrær som vokser i regnskogen i Afrika inneholder i tilegg til koffein og theobromin rødfargete flobafener (kolarødt), fra bl.a. artene Cola acuminata og Cola nitida. Etter fermentering, akkurat som for sjokoladebønner som brukes til sjokolade, kan kolanøtter inngå i leskedrikker. Den rødaktige fargen på sjokolade (sjokoladerødt) kommer fra oksidasjon av polyfenoler til flobafener. Tygging av kolanøtter som gjøres i noen Vest-Afrikanske kulturer gir rødfargete tenner.
Garvestoffer og flobafener
Frukten til hagtorn (Crataegus) har rødbrun farge Barken på kinintreet (Cinchona officinalis) inneholder tanniner (garvestoffer) som kan bli oksidert til mørkefargete flobafener. neslesnyltetråd ( Cuscuta europaea). Mekaniske skade av barken til Corymbia calophylla syn. Eucalyptus calophylla som vokser i Australie får treet til å skille ut et rødaktig gummistoff (Eukalyptus kino) som etter hvert stivner. Kinotanninsyre i barken blir oksidert til kinorødt som inneholder flobafener. Kino er et samlenavn på slike gummistoffer. Barken til redwoodtrær (Sequoia sempervirens) inneholder flobafener, og garvestoffer fra eikebark (querqus-tanniner) kan danne flobafener. Noen kondenserte tanniner kalles flobatanniner.