Gnostiske evangelier, vanlig betegnelse brukt om flere tekster som stammer fra kristne grupper eller sekter som eksisterte i de første århundrene evt. Fragmenter av flere av tekstene var kjent fra før, men de mest fullstendige versjonene ble funnet i 1945, i Nag Hammadi, i Øvre Egypt. Disse er skrevet på koptisk.
Tekstene kalles gnostiske, fordi de hovedsakelig stammer fra grupper eller sekter som kalles gnostikere. Gnosis betyr viten eller kunnskap. Tilhengerne av gnostiske retninger og religioner mente å ha en innsikt i verdens og menneskenes natur som andre ikke hadde. Gnostiske sekter hadde et annet syn på både Jesus og den tidlige kristendommen enn kirkefedrene, mens kirkefedrene betraktet gnostikere som kjettere. Deres tekster ble derfor ikke inkludert i Det nye testamente.
De gnostiske evangelienes fortellinger om Jesus, avviker fra de fremstillingen vi finner i de synoptiske evangeliene. Mest kjent blant de gnostiske evangeliene er Mariaevangeliet, Filipevangeliet og Tomasevangeliet.
Forskere er uenige i hvorvidt det er riktig å klassifisere Tomasevangeliet som gnostisk. Det inneholder læresetninger tilskrevet Jesus regnes som en del av de nytestamentlige apokryfer, skrifter som inngår ikke den bibelske kanon.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Pagels, Elaine: The Gnostic Gospels. New York, Vintage books 1979.
- Gilhus, Ingvild Sælid; Thomassen, Einar: Gnostiske skrifter. I serien Verdens hellige tekster. De norske bokklubbene 2002.