Rundmunner (Cyclostomata) er en virveldyroverklasse. Kalles også kjeveløse fisk (Agnatha).
De første virveldyrene
Det som i dag omtales som rundmunner eller kjeveløse fisk omfatter et stort antall utdødde former og et lite antall nålevende arter. Vi kjenner til rundmunner helt fra devon (urfisk) da store mengder rundmunner dominerte havene. De nålevende rundmunner deles i to artsfattige klasser som representerer atskilte utviklingslinjer som kan føres over 300 mill. år tilbake: niøyer og slimåler. I Norge finnes det nå en art slimål og trolig fire arter niøyer.
De første rundmunnene oppstod trolig på slutten av kambrium, for ca 500 millioner år siden. Det finnes en rekke utdødde gruppene av rundmunner (ostracodermer). Mange av disse hadde svært spesielt utseende, med kraftige benplater som beskyttet hode og fremre del av kroppen.
Biologi
Alle rundmunner mangler ekte kjever. Den største gruppen av virveldyr er direkte etterkommere etter de tidligste kjevebærende virveldyrene (Gnathostomat, kjevedyr). Kjevene er dannet fra de fremre gjellebuene hos de kjeveløse fiskene. Hos nålevende rundmunner er munnen rund eller formet som en lengdespalte. De mangler parede lemmer og ekte tenner. Ryggstrenger, chorda dorsalis, består hele livet gjennom til forskjell fra hos kjevedyrene der ryggstrengen blir redusert. Alle virveldyrhjernens avsnitt finnes hos rundmunnene, men forhjernen og bakhjernen er svakt utviklet i forhold til midthjernen og den store etterhjernen. Parede øyne er velutviklet hos de voksne niøyene, som også har et lite pineal-øye (se epifyse). Øynene er derimot sterkt redusert hos slimålene.
I det indre øret er høreblærene relativt svakt utviklet. Kjevedyr har tre bueganger i det indre øret, mens slimår har to bueganger og niøyene bare én.
Huden består av en lærhud og en flerlaget overhud rike på slimkjertelceller, men uten skjelettdannelser. Akseskjelettet dannes bare av en ryggstreng (slimåler), eller også av noen ganske små bruskstykker (niøyer). Et skål- eller kurvformet støtteapparat av brusk er utviklet omkring hjernen som tilløp til en hjernekasse. Det er også utviklet et brusket, kurvformet støtteapparat i gjelleavsnittet. I munnen er en stempelformet tungerull, hvis bevegelser fremkaller et sugende næringsopptak. Svelget har horntenner. Tarmen er rett, og leveren er godt utviklet.
Gjelleapparatet er egenartet: på hver side av fremtarmen ligger 6–7 (hos en slimålart fra Stillehavet til og med 14) gjelleganger, hver med et innskutt kule- eller linseformet, stort gjellekammer som åpnes utad hver for seg, eller gjennom en felles åpning (hos slimål). Luktegruven er uparet.