Salman Rushdie, britisk forfatter av indisk opprinnelse, bosatt i New York. Han er kanskje mest kjent for kontroversene rundt romanen Sataniske vers utgitt i 1988. Han blir også oppfattet som en sentral figur innenfor nyere indisk engelskspråklig litteratur.
Rushdie ble født i Bombay, India, noen uker før landet ble selvstendig. Som tenåring flyttet han til Storbritannia for å gå på kostskole. Senere studerte han historie ved King´s College, Cambridge. Etter å ha fullført utdannelsen jobbet han i flere år som tekstforfatter i reklamebransjen.
Hans første roman, Grimus (1975), fikk lite oppmerksomhet og for det meste dårlige kritikker. Den neste romanen hans, Midnattsbarn fra1981 (originaltittel Midnight's Children, norsk oversettelse 1985), ble derimot en stor internasjonal suksess. Blant annet mottok Rushdie Booker-prisen for denne romanen. Midnattsbarn eren stort anlagt fortelling, preget av humor, medfølelse og bitter politisk kommentar, om de første 25 år i det nye, selvstendige India. I 1983 kom Skam (originaltittel: Shame, norsk oversettelse 1985), en vittig og hardtslående satire over pakistansk maktkamp, bl.a. med et lett tilslørt profetisk portrett av Benazir Bhutto. En reportasjebok fra Nicaragua, Jaguarens smil (originaltittel The Jaguar Smile), kom i 1987 og ble utgitt på norsk samme år.
Sataniske vers og Rushdie-saken
I 1988 gav Rushdie ut Sataniske vers (originaltittel The Satanic Verses norsk oversettelse 1989). Boken ble raskt svært kontroversiell. Av mange muslimer ble den oppfattet som blasfemisk og krenkende, og den ble forbudt i India og flere muslimske land. Mange steder ble det holdt store demonstrasjoner mot boken og forfatteren, og i flere tilfeller kom det til opptøyer der menneskeliv gikk tapt.
Uroen omkring Sataniske vers ble enda mer dramatisk i februar 1989, da Irans leder ayatollah Khomeini lyste boken i bann (fatwa) og dømte dens forfatter og utgivere til døden. Rushdie måtte gå under jorden med politibeskyttelse. Dødsdommen vakte også sterke reaksjoner hos mange muslimer, som ikke aksepterte en slik handlemåte selv om de tok avstand fra boken.
Den norske utgaven (Sataniske vers) kom ut i april 1989, trass i sterke protester fra muslimer i Norge. Debatten dreide seg i stor grad om ytringsfriheten og dens grenser, med bakgrunn i grunnlovens blasfemi-paragraf.
Attentatene mot bokens oversetter til japansk, Hitori Igarashi, og bokens oversetter til italiensk Ettore Capriolo i 1991 og mot Rushdies norske forlegger William Nygaard i 1993 er satt i sammenheng med fatwaen. Igarashi omkom mens Capriolo og Nygaard overlevde.
Hele saken var en vedvarende belastning på forholdet mellom Iran og en rekke vestlige land. Utvilsomt bidro den også til å skape et negativt bilde av islam og til å skape problemer for mange muslimske innvandrere i disse landene.
Fra sin etter hvert noe mindre underjordiske posisjon drev Rushdie en intens kampanje for å få fatwaen opphevet, og han fikk støtte fra enkeltpersoner og organisasjoner over store deler av verden. I 1998 erklærte den iranske regjeringen at den ikke lenger søkte dødsdommen fullbyrdet. I 2012 ga Rushdie ut memoarboken Joseph Anton (oversatt til norsk samme år), hvor han forteller om striden rundt Sataniske vers og årene han måtte leve i skjul. Joseph Anton var dekknavnet hans i denne perioden.
Etter Sataniske vers
Etter Sataniske vers har Rushdie utgitt en rekke romaner. Han har også utgitt noveller og redigert antologier. Romanen Maurerens siste sukk fra 1995 (originaltittel: The Moor's Last Sigh, oversatt til norsk samme år) vakte harme og ble forbudt i India på grunn av harselering med en fremstående hindufundamentalistisk politiker.
I 1997 redigerte han The Vintage Book of Indian Writing, 1947–1997 sammen med Elizabeth West. Antologien ble gitt ut i forbindelse med 50-årsjubileet for Indias uavhengighet, og skulle presentere det beste av indisk litteratur etter 1947. Det oppstod imidlertid kontroverser da det viste seg at bare én av tekstene i samlingen var skrevet på et annet språk enn engelsk, samtidig som Rushdie antydet i forordet at Indias engelskspråklige litteratur var bedre og viktigere enn litteraturen skrevet på lokale indiske språk.
Bøker oversatt til norsk
- Midnight's Children (1981, norsk overs. Midnattsbarn, s.å.).
- Shame (1983, norsk overs. Skam, 1985).
- The Satanic Verses (1988, norsk overs. Sataniske vers, 1989).
- Haroun and the Sea of Stories (1990, norsk overs. Harun og Historienes hav, 1991).
- Imaginary Homelands: Essays and Criticism 1981–1991 (1991, norsk overs. Fantasiens hjemland, s.å),
- East, West (1994, norsk overs. Øst, vest, 1996) noveller
- The Moor's Last Sigh (1995, norsk overs. Maurerens siste sukk, s.å.).
- The Ground Beneath Her Feet (1999, norsk overs. Grunnen under hennes føtter, s.å.).
- Fury (2001, norsk overs. Vrede, 2002).
- Step across this line: collected non-fiction 1992-2002 (2002, norsk overs. Over grensen: utvalgte essays og artikler 1992-2002, 2004).
- Shalimar the Clown (2005, norsk overs. Klovnen Shalimar, s.å.).
- The enchantress of Florence (2008, norsk overs. Trollkvinnen fra Firenze, s.å.).
- Luka and the fire of life (norsk overs. Luka og livets flamme, 2011).
- Joseph Anton (2012, norsk overs. Joseph Anton, s.å.).
Andre utgivelser
- The Vintage Book of Indian Writing, 1947–1997 (1997, sm.m. Elizabeth West).
Les mer i Store norske leksikon
- Bedford, Carmel, red.: Fiction, Fact and the Fatwa: The Rushdie Defence Campaign, 2000, isbn 1-902598-16-4, Finn boken
- Booker, M. Keith, red.: Critical Essays on Salman Rushdie, 1999, isbn 0-7838-0429-6, Finn boken
- Grant, Damian: Salman Rushdie, 1999, isbn 0-7463-0797-7, Finn boken
- The Cambridge Companion to Salman Rushdie, 2007 (Cambridge companions to literature), isbn 978-0-521-60995-1. Finn boken