Victory er et britisk linjeskip som blant annet ble brukt under napoleonskrigene. Det er mest kjent fra slaget ved Trafalgar i 1805, hvor det var admiral Horatio Nelsons flaggskip. Victory er bevart i tørrdokk i Portsmouth. Det fungerer i dag som flaggskip for sjefen for den britiske marinen (First Sea Lord) og er dermed det eldste marinefartøyet i verden som fremdeles er i tjeneste.
Historie
Victory ble sjøsatt 7. mai 1765 og var i reserve til 1778. Skipet ble første gang brukt i kamp under den amerikanske revolusjonen i det første slaget om Ouessant 27. juli 1778. Det deltok deretter i det andre slaget om Ouessant i 1781, og i slaget ved Kapp Spartel i 1782 som flaggskip for admiral Richard Howe.
Under napoleonskrigene deltok Victory i slaget ved Kapp St. Vincent i 1797 som flaggskip for admiral John Jervis. Fra 1800 til 1803 undergikk skipet reparasjoner og ble modernisert.
Det deltok deretter i slaget ved Trafalgar i 21. oktober 1805 som flaggskip for admiral Horiatio Nelson, hvor den britiske flåten vant en overveldende seier over den fransk-spanske flåten. I alt mistet den fransk-spanske flåten 22 skip uten at et eneste britiske skip gikk tapt. Admiral Horiatio Nelson ble skutt under slaget og døde på banjerdekket til Victory like etter at seieren var sikret.
I 1812 ble Victory tatt ut av bruk som linjeskip, og ble deretter blant annet brukt som hjelpefartøy og losjiskip. I 1922 var Victory i så dårlig befatning at det ble besluttet å plassere skipet i tørrdokk. Etter omfattende reparasjoner ble det åpnet for publikum som museumsskip i 1928.
Navnet Victory har vært brukt på i alt seks britiske krigsskip bygd i tiden 1559–1765.
Spesifikasjoner
Victory var i 1803 utrustet med 30 32-punds kanoner, 28 24-punds kanoner og 42 sekspunds kanoner. I aktiv tjeneste ble skipet i tillegg utrustet med karronader.
- Deplasement: 2162 tonn
- Lengde: 56,69 meter
- Besetning: 850