Versj. 7
Denne versjonen ble publisert av Johannes Enli Kalleberg 4. juli 2018. Artikkelen endret 32 tegn fra forrige versjon.

Rudolf Hess var en tysk nazistisk politiker.

Hess sluttet seg i 1920 til NSDAP. Etter det mislykkede kuppforsøket i 1923 ble han fengslet sammen med Hitler på festningen Landsberg. I 1925 ble Hess Hitlers privatsekretær og etter maktovertagelsen i 1933 ble han hans stedfortreder. Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 oppnevnte Hitler Hess som etterfølger nr. 2 (etter Hermann Göring). I mai 1941 fløy Hess alene til Skottland, hvor han hoppet ut i fallskjerm. Hensikten var å forsøke å få i stand forsoning mellom Storbritannia og Tyskland før det tyske angrepet på Sovjetunionen.

Hess ble internert og stilt for krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. I 1946 ble han dømt til livsvarig fengsel. Han ble sittende som den siste av de tyske krigsforbryterne i Spandau-fengselet i Vest-Berlin. Sovjetunionen avviste forslag om frigivelse. Hess begikk selvmord i fengselet.