Tour de France, profesjonelt landeveisritt på sykkel, verdens lengste og hardeste etapperitt og en av verdens største idrettsbegivenheter med opptil ti millioner tilskuere langs ruten.
Rittet ble startet i 1903 av Henri Desgrange, sjefredaktør i bladet L'Auto. Siden arrangert årlig med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1946, arrangør fra 1947 er sportsavisen L'Équipe, som nå er eid av Amaury Sport Organisation (ASO), som videre er en del av mediekonsernet Éditions Philippe Amaury (EPA).
Rittet har ca. 20 etapper, deriblant fjelletapper i Alpene og Pyreneene og tempoetapper (enkeltstart og lagtempo), med innkomst på hovedgaten Champs-Élysées i Paris.
Samlet distanse har variert, det lengste rittet ble arrangert i 1926 (5 743 km). I 2011 var rittet 3 430 km fordelt på 21 etapper. Høyeste fjellpass i rittets historie har vært 2 802 moh. Som regel går noen etapper helt eller delvis i nabolandene; i 2007 startet for eksempel første etappe i London.
Lederen av rittet sykler i den gule ledertrøyen. I tillegg til sammenlagtseieren er det en rekke andre konkurranser, blant annet om beste poengplukker/spurter (grønn trøye) og beste klatrer (rødprikket trøye), beste ungdomsrytter (hvit trøye) og mest angrepsvillige rytter.
Norske deltakere og etappeseire
Fem nordmenn har vunnet etapper i rittet: Dag Otto Lauritzen i 1987 (fjelletappe i Pyreneene), Thor Hushovd (lagtempo i 2001 og 2011 og til sammen 10 individuelle etappeseirer, stort sett på spurtetapper (2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 (2, derav én fjelletappe)), Kurt Asle Arvesen (2008), Edvald Boasson Hagen (2011 (2)) og Alexander Kristoff (2014 (2), 2018 (1)).
Thor Hushovd syklet i 2004 som første nordmann i den gule ledertrøyen (også i 2006 og 2011) og har båret den i til sammen 10 dager. Han vant den grønne poengtrøyen i 2005 og 2009. I 2006 vant han prologen, samt den prestisjefylte sisteetappen i Paris. Beste plassering sammenlagt har Jostein Wilmann som nr. 14 (1980). Atle Kvålsvoll var i 1990 hjelperytter for sammenlagtvinneren Greg LeMond og senere Thor Hushovds personlige trener. Knut Knudsen deltok i Frankrike rundt tre ganger og bar den grønne poengtrøyen i 1979.
Dansken Bjarne Riis vant rittet sammenlagt i 1996, som første og hittil eneste nordiske syklist. Han innrømmet i 2007 at han hadde brukt ulovlige dopingpreparater, men har fått beholde rittseieren.
Doping
Rittet har vært preget av flere dopingskandaler de siste tiårene, og den første, store avsløringen av systematisk dopingbruk i rittet kom i den såkalte Festina-skandalen i 1998. Her ble det avdekket at flere lag hadde organisert utdeling og bruk av dopingmidler i forkant og underveis i rittet, med ledere, leger og rytteres viten og tilslutning.
Rittledelsen lovet en opprydding i etterkant av 1998-utgaven, men senere kom det fram at vinneren av de neste syv rittene, Lance Armstrong, også hadde bedrevet systematisk doping. Flere av rittets andre vinnere etter 1998 har også blitt utestengt og/eller etterforsket for doping, blant annet Floyd Landis og Alberto Contador.
Vinnere med flest seirer
Oversikten omfatter syklister med mer enn én seier til og med 2017.
| Rytter | Antall seire |
|---|---|
| Jacques Anquetil, Frankrike | 5 |
| Bernard Hinault, Frankrike | 5 |
| Miguel Induráin, Spania | 5 |
| Eddy Merckx, Belgia | 5 |
| Chris Froome, Storbritannia | 4 |
| Louison Bobet, Frankrike | 3 |
| Greg LeMond, USA | 3 |
| Philippe Thys, Belgia | 3 |
| Alberto Contador, Spania | 2 |
| Gino Bartali, Italia | 2 |
| Ottavio Bottecchia, Italia | 2 |
| Fausto Coppi, Italia | 2 |
| Laurent Fignon, Frankrike | 2 |
| Nicholas Frantz, Luxembourg | 2 |
| Firmin Lambot, Belgia | 2 |
| André Leducq, Frankrike | 2 |
| Sylveer Maes, Belgia | 2 |
| Antonin Magne, Frankrike | 2 |
| Lucien Petit-Breton, Frankrike | 2 |
| Bernard Thévenet, Frankrike | 2 |
Vinnere år for år
| År | Vinner |
|---|---|
| 1903 | Maurice Garin, Frankrike |
| 1904 | Henri Cornet, Frankrike |
| 1905 | Louis Trousselier, Frankrike |
| 1906 | René Pottier, Frankrike |
| 1907 | Lucien Petit-Breton, Frankrike |
| 1908 | Lucien Petit-Breton, Frankrike |
| 1909 | François Faber, Luxembourg |
| 1910 | Octave Lapize, Frankrike |
| 1911 | Gustave Garrigou, Frankrike |
| 1912 | Odile Defraye, Belgia |
| 1913 | Philippe Thys, Belgia |
| 1914 | Philippe Thys, Belgia |
| 1915–18 | Ikke arrangert |
| 1919 | Firmin Lambot, Belgia |
| 1920 | Philippe Thys, Belgia |
| 1921 | Léon Scieur, Belgia |
| 1922 | Firmin Lambot, Belgia |
| 1923 | Henri Pélissier, Frankrike |
| 1924 | Ottavio Bottecchia, Italia |
| 1925 | Ottavio Bottecchia, Italia |
| 1926 | Lucien Buysse, Belgia |
| 1927 | Nicholas Frantz, Luxembourg |
| 1928 | Nicholas Frantz, Luxembourg |
| 1929 | Maurice De Waele, Belgia |
| 1930 | André Leducq, Frankrike |
| 1931 | Antonin Magne, Frankrike |
| 1932 | André Leducq, Frankrike |
| 1933 | Georges Speicher, Frankrike |
| 1934 | Antonin Magne, Frankrike |
| 1935 | Romain Maës, Belgia |
| 1936 | Sylvère Maës, Belgia |
| 1937 | Roger Lapébie, Frankrike |
| 1938 | Gino Bartali, Italia |
| 1939 | Sylvère Maës, Belgia |
| 1940–46 | Ikke arangert |
| 1947 | Jean Robic, Frankrike |
| 1948 | Gino Bartali, Italia |
| 1949 | Fausto Coppi, Italia |
| 1950 | Ferdinand Kübler, Sveits |
| 1951 | Hugo Koblet, Sveits |
| 1952 | Fausto Coppi, Italia |
| 1953 | Louison Bobet, Frankrike |
| 1954 | Louison Bobet, Frankrike |
| 1955 | Louison Bobet, Frankrike |
| 1956 | Roger Walkowiak, Frankrike |
| 1957 | Jacques Anquetil, Frankrike |
| 1958 | Charly Gaul, Luxembourg |
| 1959 | Federico Bahamontès, Spania |
| 1960 | Gastone Nencini, Italia |
| 1961 | Jacques Anquetil, Frankrike |
| 1962 | Jacques Anquetil, Frankrike |
| 1963 | Jacques Anquetil, Frankrike |
| 1964 | Jacques Anquetil, Frankrike |
| 1965 | Felice Gimondi, Italia |
| 1966 | Lucien Aimar, Frankrike |
| 1967 | Roger Pingeon, Frankrike |
| 1968 | Jan Janssen, Nederland |
| 1969 | Eddy Merckx, Belgia |
| 1970 | Eddy Merckx, Belgia |
| 1971 | Eddy Merckx, Belgia |
| 1972 | Eddy Merckx, Belgia |
| 1973 | Luis Ocaña, Spania |
| 1974 | Eddy Merckx, Belgia |
| 1975 | Bernard Thévenet, Frankrike |
| 1976 | Lucien van Impe, Belgia |
| 1977 | Bernard Thévenet, Frankrike |
| 1978 | Bernard Hinault, Frankrike |
| 1979 | Bernard Hinault, Frankrike |
| 1980 | Joop Zoetemelk, Nederland |
| 1981 | Bernard Hinault, Frankrike |
| 1982 | Bernard Hinault, Frankrike |
| 1983 | Laurent Fignon, Frankrike |
| 1984 | Laurent Fignon, Frankrike |
| 1985 | Bernard Hinault, Frankrike |
| 1986 | Greg LeMond, USA |
| 1987 | Stephen Roche, Irland |
| 1988 | Pedro Delgado, Spania |
| 1989 | Greg LeMond, USA |
| 1990 | Greg LeMond, USA |
| 1991 | Miguel Induráin, Spania |
| 1992 | Miguel Induráin, Spania |
| 1993 | Miguel Induráin, Spania |
| 1994 | Miguel Induráin, Spania |
| 1995 | Miguel Induráin, Spania |
| 1996 | Bjarne Riis, Danmark* |
| 1997 | Jan Ullrich, Tyskland |
| 1998 | Marco Pantani, Italia |
| 1999 | Ingen vinner*** |
| 2000 | Ingen vinner |
| 2001 | Ingen vinner |
| 2002 | Ingen vinner |
| 2003 | Ingen vinner |
| 2004 | Ingen vinner |
| 2005 | Ingen vinner |
| 2006 | Oscar Pereiro Sio, Spania ** |
| 2007 | Alberto Contador, Spania |
| 2008 | Carlos Sastre, Spania |
| 2009 | Alberto Contador, Spania |
| 2010 | Andy Schleck, Luxembourg**** |
| 2011 | Cadel Evans, Australia |
| 2012 | Bradley Wiggins, Storbritannia |
| 2013 | Chris Froome, Storbritannia |
| 2014 | Vincenzo Nibali, Italia |
| 2015 | Chris Froome, Storbritannia |
| 2016 | Chris Froome, Storbritannia |
| 2017 | Chris Froome, Storbritannia |
| 2018 | Geraint Thomas, Storbritannia |
* Bjarne Riis offentliggjorde i 2007 at han hadde brukt dopingmidler i 1996, men ble ikke fratatt seieren
** Den opprinnelige vinneren Floyd Landis fra USA ble fratatt seieren etter avsløringer om dopingbruk
*** Lance Armstrong vant syv ganger på rad fra 1999-2005, men ble fratatt alle seirene i 2012 etter avsløringer om dopingbruk.
**** Den opprinnelige vinneren Alberto Contador ble fratatt seieren på grunn av dopingbruk og tittelen ble senere gitt til Andy Schleck.
Eksterne lenker
- Les mer om Frankrike rundt på deres offisielle hjemmeside
- Følg arrangørens offisielle twitter-profil
Litteratur
- Johan Kaggestad og Atle Nielsen: Tour de France. Schibsted 2006.