Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Minnesota

Versj. 6
Denne versjonen ble sendt inn av Frida Skatvik 15. juli 2018. Den ble godkjent for videre bearbeding 7. september 2018. Artikkelen endret 2437 tegn fra forrige versjon.

Minnesota, delstat i USA i Midtvesten, ved øvre Mississippi, grenser i nord til Canada (Manitoba, Ontario), i øst til Lake Superior og Wisconsin, i sør til Iowa og i vest til North Dakota og South Dakota. Delstaten forkortes MN og Minn., og blir ofte kalt The North Star State, 'Nordstjernestaten' etter motto i statens våpenskjold: L'Étoile du Nord, eller The Gopher State, etter gopher, en art jordekorn.

Navnet kommer av sioux minne, 'vann', og sota, 'himmelfarget, blått', og sikter da til delstatens mange innsjøer, som på klare dager gjenspeiler himmelens blå farge.

Minnesota har et areal på 225 182 km2 (USAs 12. største delstat) og har 5 576 606 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Saint Paul.

Natur

Minnesota består av bølgende sletteland, gjennomsnittlig ca. 370 moh., gjennomskåret av mange elver. Høyeste punkt er Eagle Mountain (701 moh.) lengst i nordøst. Området danner vannskillet mellom Mississippi, som renner sørover ut i Mexicogolfen, Great Lakes, som renner ut i Atlanterhavet, og Red River og Rainy River, som renner nordover og ut i Hudson Bay. Utpreget innlandsklima med kalde vintrer og relativt varme somrer; Minneapolis har −11 °C middeltemperatur i januar og 22 °C i juli, mens International Falls lengst i nord har henholdsvis –16 °C og 19 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 500 mm i nordvest og 750 mm i sørøst.

Befolkning

Minnesota ble først kolonisert av settlere fra New England i 1860-årene, senere av tyske, norske og svenske immigranter som kom i stort antall særlig i 1880-årene. Folketallet hadde allerede i 1910 passert to millioner. Veksten har senere avtatt. I perioden 1990–95 økte folketallet med 5,3 prosent; i perioden 2000–2010 7,8 prosent; i begge periodene noe i underkant av gjennomsnittet for hele USA.

Av innbyggerne regnes 84,4 prosent som hvite, hvorav 5,4 prosent er spanskættede (hispanic/latino), 6,5 prosent som svarte/afroamerikanske og 5,1 prosent asiater. Det bor ca. 50 000 urfolk i delstaten, hovedsakelig ojibwa. Omkring 70 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. De største byene er Minneapolis med 422 331 innbyggere og hovedstaden St. Paul med 306 621 innbyggere, som med tilstøtende områder og Bloomington danner et storbyregionen Minneapolis-St. Paul-Bloomington («Twin Cities») med 3 600 618 innbyggere (US Census, 2017).

Næringsliv

Skjønt industrien og servicenæringene forlengst har passert landbruket i produksjonsverdi, er Minnesota fremdeles en viktig jordbruksstat, og er USAs største produsent av sukkerbeter, og en av de største når det gjelder smør, melk og tørrmelk, kalkuner, havre og sukkermais. Andre viktige produkter er linfrø, mais, hvete, soyabønner, erter og ost. Husdyrholdet er betydelig og omfatter storfe, svin, kyllinger, kalkuner og sauer. Delstatens betydning som gruvestat har i senere år avtatt, blant annet på grunn av konkurranse fra utlandet og fordi de høyverdige forekomstene av jernmalm i Mesabi Range har tatt slutt.

Ved siden av møller, slakterier og andre bedrifter innen matvareindustrien er maskin- og metallvarefabrikker, elektroteknisk, kjemisk og grafisk industri og databedrifter viktigst. Et betydelig skogbruk gir råstoff til en stor treforedlingsindustri. Minnesota byr på rik anledning til jakt, sportsfiske og vintersport, og turisttrafikken er stor. Det finnes en rekke institusjoner for forskning og høyere utdanning, blant annet Mayoklinikken i Rochester, Saint Olaf College og Carlton College i Northfield og statsuniversitetet i Minneapolis.

Minnesota er kjent for sin progressive politikk og har hatt mange fremstående norskættede politikere, som Floyd Bjørnstjerne Olson, Hubert Humphrey og Walter Mondale. Minnesota sender to senatorer og åtte representanter til kongressen.

Historie

Franske handelsmenn og misjonærer var de første som trengte inn i Minnesota i 1690-årene. Landet øst for Mississippi ble av Frankrike avstått til Storbritannia i 1763 og kom under USA i 1783. Landet vest for Mississippi kom under USA i 1803 som en del av Louisiana-kjøpet. Minnesota ble organisert som territorium i 1849 og ble opptatt i unionen som som 32. stat i 1858. Folketallet, som i 1850 ennå bare var ca. 6000, nådde 780 000 i 1880 og 1 750 000 i 1900. Flere hundre tusen innbyggere er av norsk avstamning, og en stor del av staten ble bygd opp og styrt av nordmenn og svensker. Først i 1908 fikk den en ikke-skandinavisk guvernør, enda tyskerne er den største innvandrede folkegruppen. Vossingen Knute Nelson ble guvernør i 1892 og tre år senere den første skandinaviskættede senator i kongressen i Washington. I St. Paul er det reist et monument over ham. Som en anerkjennelse av nordmenns innsats i utviklingen av Minnesota ble rødfurutreet Red Pine – også kjent somNorway Pine – i 1953 lovfestet som delstatens symboltre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur