Camp David-avtalen, diplomatisk avtale fra 1978 mellom Israel, Egypt og USA for å fremme en fredelig løsning på Midtøsten-spørsmålet. Etter at den egyptiske president Anwar el-Sadat 20. november 1977 hadde talt for den israelske nasjonalforsamling, Knesset, i Jerusalem, grep USAs president Jimmy Carter det diplomatiske initiativ, og inviterte Sadat og den israelske statsminister Menahem Begin til landstedet Camp David. De tre statslederne forhandlet i tretten dager og undertegnet deretter to dokumenter; det ene ble kalt en ramme for fred i Midtøsten, det andre en ramme for en fredsslutning mellom Egypt og Israel.
Den siste delen av Camp David-avtalen ble oppfylt 1979, da Sadat og Begin undertegnet en fredsavtale i Washington, en avtale som brakte de to Nobels fredspris. Fredsavtalen førte til at de to land gav hverandre offisiell anerkjennelse, med utveksling av ambassadører og åpning av grensen, og til en israelsk tilbaketrekning fra det okkuperte Sinai i løpet av en treårs-periode. Men avtalen skapte ikke noe grunnlag for en løsning på Palestina-spørsmålet. Egypt måtte i avtalen gå med på at Israel fortsatt skulle beholde de okkuperte områdene Gaza, Golan og Vestbredden, men at Egypt, Israel og Jordan i fellesskap skulle etablere valgte selvstyrte autoriteter på Vestbredden og i Gaza.
Både Egypt og Israel mottok økonomisk hjelp fra USA i kjølvannet av Camp David-avtalen. I den øvrige araberverden ble imidlertid Egypt fordømt for hva som ble ansett som et «forræderi» mot palestinernes sak. Tre dager etter at avtalen var undertegnet ble den såkalte Avvisnings-fronten dannet i Damaskus, med Algerie, Libya, Sør-Jemen, Syria og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) som medlemmer. Motstanden mot Camp David-avtalen fra denne gruppen, og annet arabisk hold, gikk ut på at man mente at en varig fred i Midtøsten bare kunne oppnås gjennom en fullstendig israelsk tilbaketrekning fra alle okkuperte arabiske områder, og en anerkjennelse av det palestinske folkets nasjonale rettigheter. Enda bredere oppslutning om fordømmelsen av Camp David og Egypt kom til syne under det arabiske toppmøtet i Bagdad 27–31. mars 1979, hvor en boikott av Egypt ble vedtatt. En gradvis normalisering av forholdet til Egypt fant sted utover 1980-årene. 1993 inngikk Israel og PLO Oslo-avtalenom palestinsk selvstyre i Gaza og deler av Vestbredden.
Et forsøk fra president Bill Clinton 2000 på å få i stand en ny Camp David-avtale mellom Israel og palestinerne ble mislykket.
Litteratur
Jørgen Jensehaugen, Arab-Israeli Diplomacy under Carter: The U.S., Israel and the Palestinians