Trippelententen, trippelententen (jevnfør entente) var den politiske «forståelse» mellom Storbritannia, Frankrike og Russland før første verdenskrig.
Historikk
Frankrike og Russland hadde i 1891–1893 sluttet en allianse rettet mot trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. I april 1904 ble det inngått en avtale der Frankrike anerkjente Storbritannias interesser i Egypt, mens Storbritannia anerkjente Frankrikes i Marokko. Avtalen vakte stor misnøye i Berlin, og den tyske regjeringen gjorde et mislykket forsøk på å tvinge partene til å oppgi den (se Algeciras-konferansen).
I 1907 ble den britisk-franske entente supplert med en britisk-russisk. Den gjaldt en avtale om «interessesfærer» i Iran. Den virkelige årsak var at begge stater følte seg truet av tyske fremstøt mot stredene ved Dardanellene og mot Persiabukta.
Britene fremholdt stadig at trippelententen ikke var noen bindende militærallianse. Det foregikk imidlertid hemmelige fransk-britiske militære forhandlinger fra 1906, og i 1912 ble man enig om en fordeling av de to landenes flåtestyrker; forsvaret av den franske nordsjøkyst ble overlatt til den britiske flåten og den franske fikk en tilsvarende stilling i Middelhavet.