Hans Dedekam, født i Oslo, norsk kunsthistoriker og museumsmann, ble 1900 assistent og bibliotekar ved Kunstindustrimuseet i Oslo, 1909 direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og 1919 for Kunstindustrimuseet i Oslo. Dedekam publiserte i årbøker og tidsskrifter arbeider om Kinesisk porcellæn i Christiania kunstindustrimuseum (1904–05), Glasmaleriets æsthetik og historie (1908), Nordiske kniplinger (1911) o.fl.
I bokform kom Om museumsordning (1904), plansjeverket Hvitsøm paa Nordmøre (1914), Gotik og geometriske systemer (1916; et innlegg i striden om Nidarosdomens restaurering), Baldisholtæppet (1918), Gammel trøndersk pottemakerkunst og Kunstindustrimuseet i Oslo i femti år (begge 1926). Behandlingen av tekstilene til den store publikasjon om Osebergfunnet nådde han bare å gjøre forstudier til. Dedekam tok 1906 sammen med Johan Anker initiativet til å erverve Vigelands fontene for Oslo, og han la 1912 frem en storslått plan til et sentralmuseum for kunst og kulturhistorie i Trondheim.