Georges Bizet, fransk komponist – først og fremst kjent for skaperen av en av tidenes mest kjente operaer – Carmen. Bizet fikk musikkundervisning allerede fra femårsalderen, ble antatt som elev ved konservatoriet i Paris 10 år gammel i 1848 og studerte ved konservatoriet frem til 1857. Her studerte han komposisjon for Jacques Fromental Halévy og Charles Gounod. Bizet ble 19 år gammel tildelt den store Rom-prisen, en pris som blant annet besto i at han fikk fritt opphold i tre år i Villa Medici i Roma. Bizet var en pianist av ypperste klasse, en pianist som til og med Franz Liszt satte høyt. Etter Rom-oppholdet bosatte Bizet seg i Paris-området der han delvis arbeidet ved teatret og delvis underviste. For flere musikkforlag arrangerte han klaveruttog og dansemusikk i tillegg til å virke som opera-repetitør. I 1869 giftet han seg med sin lærer Halévys datter. 1870–71 var Bizet innrullert i Nasjonalgarden samtidig som han en kort tid var kordirigent ved operaen. Bizet ble utnevnt til ridder av Æreslegionen 3. Mars 1875, dagen før premieren på Carmen.
Bizet hadde store vanskeligheter med å slå igjennom som komponist. Han hadde en langt fra snorrett utvikling og hans modne periode ble svært kort. Hans mesterverk Carmen (1874) ble ingen suksess ved førsteoppførelsen. Få operaer har imidlertid oppnådd en slik popularitet verden over. Hans verk og omdømme i musikkhistorien var lenge omdiskutert, dette til tross for de meget positive omtaler som komponister som Johannes Brahms, Richard Wagner, Claude Debussy, Richard Strauss og Igor Stravinskij ga Bizet. Av andre operaer kan nevnes Les pêcheurs de perles (Perlefiskerne, 1863), La jolie fille de Perth (Den vakre piken fra Perth, 1866), og Djamileh, 1871.
Av Bizets orkesterverker er de to suiter fra musikken til Alphonse Daudets skuespill L'Arlésienne, 1872, best kjent, men også hans symfoni i C-dur, som han skrev bare 17 år gammel (1855), spilles stadig. Symfonien viser påvirkning fra både Felix Mendelssohn og Franz Schubert. Han skrev også klavermusikk, som Jeux d'enfants (suite for to klaverer, 1871).
Bizets musikk er melodiøs, rytmisk raffinert, instrumentasjonen fargerik, klar og oppfinningsrik. Han hadde en fremragende evne til å levendegjøre personer og situasjoner. Bizet arbeidet rastløst og lot være å fullføre, eller kasserte, mange verker noe musikkforskningen hevder skylles Bizets personlige usikkerhet. I dag regnes Bizet som en av de store komponister Frankrike har frembragt, en komponist uten like innen fransk teatermusikk.
Videre lesning