Engelsborg, borg i Roma, beliggende på høyre Tiberbredd. Bygd 136–139 e.Kr. som gravmæle for keiser Hadrian og hans etterkommere (til og med Caracalla). Ble senere (kanskje 405) forvandlet til et befestet brohode som både under goterkrigene og senere var en viktig festning. Da pave Gregor den store 590 bad om at en herjende pest måtte stanse, så han erkeengelen Mikael stikke sverdet i skjeden like over borgen, til tegn på bønnhørelsen; av denne grunn fikk den sitt navn. Bonifatius 4 bygde kort etter til minne om dette et kapell på toppen. I 1379 ble borgen nesten ødelagt av romerne, men kom derpå i pavenes besittelse, ble restaurert av Niccolò d'Arezzo under Bonifatius 9, utvidet under Julius 2, beleiret av Karl 5s tropper 1527 og forsynt med utenverker under Urban 8. I Castel Sant'Angelos fangekammer satt bl.a. Giordano Bruno, Benvenuto Cellini og Alessandro Cagliostro.
Bygningen består av en mektig firkantet underbygning; ovenpå denne reiser seg en høy rundbygning av travertin (diameter 64 m), opprinnelig smykket med mange statuer. Gjennom en spiralformet gang kommer man til det forhenværende gravkammer. Ovenpå rundbygningen ligger det værelser i to à tre etasjer, delvis fra middelalderen, delvis fra renessansen, som ble benyttet av pavene når de søkte tilflukt der, og av pavens administrasjon. Kapellet på toppen av bygningen ble midt på 1500-tallet erstattet med en stor marmorengel, utført av Raffaello da Montelupos, denne ble 1752 avløst av Verschaffelts bronseengel.