Nes, kommune i Buskerud fylke, i Hallingdal nedenfor Golskneet, omfatter Hallingdal mellom Svenkerud og Bergheim, og skog- og fjelltraktene på begge sider.
Nes ble opprettet som kommune ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Nåværende grenser fikk kommunen i 1905 da Flå ble utskilt som egen kommune. Nes grenser til Gol i nord, Sør-Aurdal i Oppland i nordøst, Flå i sørøst, Nore og Uvdal i sørvest og Ål i nordvest.
Natur
Berggrunnen består overveiende av grunnfjell i hele kommunen. I sørvest danner hard kvartsitt de høyeste fjellområdene (Hallingnatten 1314 meter over havet). Her er terrenget meget kupert. Nord for den markante sidedalen fra vest, Rukkedalen, har landskapet roligere former. Østsiden av Hallingdal er skogkledd med få åspartier over skoggrensen, høyest her når Vardefjell (1182 meter over havet) lengst nordøst, nær grensen til Gol.
På vestsiden av Hallingdal sørvest for Svenkerud ligger Gardnos meteorittkrater, også kjent som Garnås- eller Gardnosbreksjen, dannet ved et voldsomt meteornedslag for rundt 650 millioner år siden; dette dannet et krater på rundt 5 kilometer i diameter. Området er tilrettelagt for besøkende (Gardnos Meteorittpark).
Hallingdalselva faller fra cirka 200 til cirka 150 meter over havet over en lengde på cirka 30 kilometer gjennom kommunen og danner i søndre del av kommunen en innsjø ved Bromma. Dalen er smal og har bratte sider sør for Bromma.
Havet sto helt opp til Nesbyen ved slutten av siste istid. På denne bakgrunn finnes det marine avsetninger i dalbunnen sør i kommunen, mens det hovedsakelig er bunnmorene i nord.
Nesbyen har varmerekorden i Norge; 35,6 °C ble målt 20. juni 1970.
Bosetning
Befolkningen i Nes finner en hovedsakelig i hoveddalføret med en klar konsentrasjon til administrasjonssenteret Nesbyen, kommunens eneste tettsted med 2182 innbyggere i 2016. I alt 64 prosent av kommunens befolkning bodde dette året i tettsteder mot 81 prosent i hele fylket. Det er også atskillig bosetning i Rukkedalen og, i noe mer beskjeden grad, langs Eggedalsvegen sør for Bromma. Av kommunens befolkning i 2017 bodde 45 prosent på østsiden og 55 prosent på vestsiden av Hallingdalselva.
Nes hadde stort sett vekst i folketallet fra 1945 og frem til århundreskiftet. Siden har folketallet vært stabilt eller vist noe nedgang, i tiårsperioden 2007-2017 en nedgang på gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en vekst på 0,4 prosent årlig for de seks hallingdalskommunene samlet og en vekst på 1,2 prosent for fylket som helhet.
Næringsliv
Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet kommunens viktigste etter sysselsetting med 18 prosent av arbeidsplassene (2015). Til sammenligning hadde industrien 11 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning og primærnæringene 5 prosent.
Av jordbruksarealet i Nes er 96 prosent eng til slått og beite og bare 4 prosent åker og hage (2012). Dette avspeiler den sterke vekten som er lagt på husdyrhold på gårdene i kommunen. Brukene er relativt små – gjennomsnittlig bruksstørrelse er den minste blant fylkets kommuner – og yrkeskombinasjoner er vanlig. Storfe- og sauehold er vanligste driftsform. Det ble tidligere drevet en del seterdrift i fjellet. Skogen er viktig, og årlig avvirkes 42 100 kubikkmeter (2015).
Nes har etter Gol flest sysselsatte i industri blant kommunene i Hallingdal. Næringen er hovedsakelig lokalisert til Nesbyen. Klart viktigste industribransje er verkstedindustri med 52 prosent av de sysselsatte i industrien (2014), blant annet Defa AS; andre viktige bransjer er gummi-, plast- og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 26 prosent og 11 prosent.
Nesbyen er også et viktig forretnings- og servicesentrum. Her er sete for Hallingdal tingrett, og her holder virksomheten Tubfrim til. Turisttrafikken er stor i kommunen både sommer og vinter. I tillegg til flere hoteller og pensjonater har Nes mange utleiehytter i fjellet, og kommunen har mange fritidsboliger.
Nes er den nest største kraftkommunen i Buskerud, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1520 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen. Nord for Nesbyen ligger Buskeruds største kraftstasjon, Nes kraftverk, innsprengt i fjell. Den utnytter et fall på 285 meter i en 31,5 kilometer lang tunnel fra Ål. Tunnelen har et tverrsnitt på 65 kvadratmeter, og er blant verdens største i sitt slag.
Av kommunens bosatte yrkesaktive har 33 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), 22 prosent i de andre hallingdalskommunene hvorav 14 prosent i Gol alene. Tre prosent av de bosatte yrkesaktive i Nes har arbeid i Oslo (2015).
Samferdsel
Bergensbanen går på østsiden av Hallingdalselva og riksvei 7 på vestsiden. De krysser hverandre og Hallingdalselva på Svenkerud nær grensen til Gol kommune; herfra går jernbanen videre oppover dalen på vestsiden av elva og riksvei 7 på østsiden. Fylkesvei 214 går fra Nesbyen gjennom Rukkedalen til Tunnhovd i Numedal; herfra går fylkesvei 120 vestover til Skurdalen i Hol og sørover til Rødberg i Nore og Uvdal. Fra Bromma går fylkesvei 211 over fjellet til Eggedal i Sigdal.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Nes hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nes kommune tilsvarer soknet Nes i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hemsedal,Hol og Ål.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Nes til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.
Delområder og grunnkretser i Nes
For statistiske formål er Nes kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Syversrud, Eidal-Espeseth, Dokken, Nesbyen vest Myre-Sjong, Nesbyen vest sentrum, Nesbyen vest Moane, Nesbyen øst Veltebakken-Ruud, Nesbyen øst Veltebakken-Blingsmo, Nesbyen øst Briskebyen-Dalen, Nordhagen, Ålton, Sevre, Lie og Nes Østmark.
Historikk og kultur
I Nesbyen holdes det årlige Hallingmarken i juli. Hallingdal folkemuseum i Nesbyen er et friluftsmuseum med blant annet et loft fra 1340. Nes kirke, korskirke i tre, bygd i 1862, og Nes kapell, en korskirke med stavkirkepreg, bygd i 1953–1954. Gamle Nes utgjør det tidligere sentrum ligger sentralt i Nesbyen og består av mer en 40 bygninger fra før 1900. Disse avspeiler stedets tidligere rolle som senter for de statlige myndighetene i området med blant annet prost, sorenskriver og lensmann.
Nesbyen Alpinsenter sørvest for Nesbyen åpnet i 1991: alpinanlegg også på Myking.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1979) har en liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre mot en rød bakgrunn; illuderer et nes.
Navnet kommer av norrønt nes ‘fremstikkende terrengformasjon’, og viser til den flate landtungen der elven Rukkedøla renner ut i Hallingdalselva.
Eksterne lenker
Litteratur
- Rønningen, John: Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal, 1981–92, 2 b., Finn boken