Fiskeøgler, orden av utdødde marine krypdyr som levde i Jordas mellomalder (mesozoikum). De levde fra begynnelsen av trias til midten av kritt (252 - 100 millioner år siden), og fossiler er funnet over hele verden.
Fiskeøglene hadde landlevende forfedre som vendte tilbake til vannet i tiden rundt masseutryddelsen på grensen mellom perm og trias. Overgangen fra land til vann er dårlig kjent, men det ser ut som at gruppen raskt ble fullstendig vannlevende. Tidlige fiskeøgler er kjent fra Kina og fra Svalbard. Fiskeøglene beholdt lunger, og fødte levende unger i vann. De levde antakelig i stor grad av skallbærende blekkspruter; blant annet belemnitter og ammonitter, som man har funnet i magen på hele eksemplarer. I tillegg spiste de andre dyr, blant annet kanskje også fisk.
Fiskeøglene i trias varierte i størrelse fra lengder på under en meter til et sted mellom 20 og 30 meter. Det fantes mange arter, som hadde mange ulike utseender og levesett. Dette kan man blant annet se av stor variasjon i tanntype.
Fra tidlig jura og til de døde ut, var gruppen fortsatt tallrik, men mer ensartet i utseende, og ingen ble like store som i trias. Kroppen var fiskeliknende med lemmer omdannet til luffer, en avstivet ryggfinne og en vertikal halefinne. Forlemmene var større enn baklemmene, men baklemmene var ikke forsvunnet som hos hvalene. Knoklene i for- og bakluffer var korte, og finger og tåknokler var avrundet. Tær og fingre hadde et høyt antall knokler, og noen arter hadde ekstra fingre og tær. Kjevene var lange og smale, tett besatt med spisse, ensartete tenner. Særlig i familien Ophthalmosauridae, som omfatter de fleste fiskeøglene i sen jura og kritt, blant annet den velkjente Ophthalmosaurus, hadde mange arter svært store øyne, og kunne antakelig se under dype dykk.
Kroppen hos fiskeøglene i jura og kritt er et eksempel på konvergent evolusjon med delfiner og noen fiskearter, og er en tilpasning til et liv som et rovdyr som forfulgte byttet over større avstander. De laget fart ved å bevege halen fra side til side, og brukte luffene til å styre med.
Fiskeøglene døde ut for omtrent 100 millioner år siden, kanskje grunnet klimaendringer eller redusert mattilgang. De har ingen nålevende etterkommere.
Norske fiskeøgler
På Andøya i Vesterålen er det funnet rester av fiskeøgler i lag fra jura, muligens nært beslektet med Ophthalmosaurus. På Svalbard er det de siste 150 årene funnet mange fiskeøgler fra trias, og etter utgravninger gjennomført av Spitsbergen Mesozoic Research Group siden 2004, 26 skjeletter i lag fra juratiden ikke langt fra Longyearbyen. Dette gjør Svalbard til et av de rikeste områdene i verden for fiskeøgler og svaneøgler.