Fiskeøgler er en orden av utdødde marine krypdyr som levde i Jordas mellomalder (mesozoikum), altså omtrent samtidig som dinosaurene. Mange fiskeøgler hadde en kroppsform som kan minne om delfiner.
De levde fra begynnelsen av trias til midten av kritt (252–100 millioner år siden), og fossiler er funnet over hele verden. Tidlige fiskeøgler er kjent fra Kina og fra Svalbard.
Beskrivelse
Tidlige fiskeøgler
De eldste fiskeøglene, fra trias, varierte i størrelse fra lengder på under en meter til et sted mellom 20 og 30 meter. Det fantes mange arter som hadde mange ulike utseender og levesett.
Senere fiskeøgler
Fra tidlig jura og til de døde ut, var gruppen fortsatt tallrik, men mer ensartet i utseende, og ingen ble like store som de som fantes i trias.
Kroppen var fiskeliknende med lemmer omdannet til luffer, en avstivet ryggfinne og en vertikal halefinne. Forlemmene var større enn baklemmene, men baklemmene var ikke forsvunnet som hos hvalene. Knoklene i for- og bakluffer var korte, og finger og tåknokler var avrundet. Tær og fingre hadde et høyt antall knokler, og noen arter hadde ekstra fingre og tær.
Kjevene var lange og smale, tett besatt med spisse, ensartete tenner. Særlig i familien Ophthalmosauridae hadde mange arter svært store øyne, og kunne antakelig se under dype dykk.
Kroppen hos fiskeøglene i jura og kritt er et eksempel på konvergent evolusjon med delfiner og noen fiskearter. Den er en tilpasning til et liv som et rovdyr som forfulgte byttet over større avstander. De laget fart ved å bevege halen fra side til side, og brukte små luffer til å styre med.
Levevis
Fiskeøglene hadde landlevende forfedre, og beholdt lungene selv da gruppen returnerte til vannet. De fødte levende unger under vann. De levde antakelig i stor grad av skallbærende blekkspruter, blant annet belemnitter og ammonitter, som man har funnet i magen på hele fossiler. I tillegg spiste de andre dyr, blant annet kanskje også fisk.
Utbredelse
De første fiskeøglene ble vitenskapelig beskrevet basert på funn i England, og i tillegg har forekomster i Tyskland vært kjent lenge. I dag er fossile fiskeøgler kjent fra alle kontinenter, noe som viser at gruppen levde i hav over hele verden.
I Norge er det funnet fossiler av fiskeøgler på Andøya i Vesterålen i lag fra jura, muligens nært beslektet med Ophthalmosaurus. På Svalbard er det de siste 150 årene funnet mange fiskeøgler fra trias. Etter utgravninger gjennomført av Spitsbergen Mesozoic Research Group siden 2004 er 26 skjeletter funnet i lag fra juratiden ikke langt fra Longyearbyen. Dette gjør Svalbard til et av de rikeste områdene i verden for fiskeøgler og svaneøgler.
Opprinnelse og utdøing
Fiskeøglene hadde landlevende forfedre som vendte tilbake til vannet i tiden rundt masseutryddelsen på grensen mellom perm og trias. Overgangen fra land til vann er dårlig kjent, men det ser ut som om gruppen raskt ble fullstendig vannlevende.
Fiskeøglene døde ut for omtrent 100 millioner år siden, kanskje grunnet klimaendringer eller redusert mattilgang. De har ingen nålevende etterkommere.
Systematikk
Fiskeøglenes nærmeste slektninger er de marine reptilene i gruppen Hupehsuchia, men det mangler mye kunnskap når det gjelder gruppens tidlige historie og systematiske plassering.
Det finnes heller ikke en entydig forståelse av slektskapet innad blant fiskeøglene. De tidlige fiskeøglene deles inn i mange grupper.
Derimot tilhører alle fiskeøgler fra sein jura og kritt, med unntak av Malawania anachronus, familien Ophthalmosauridae. Blant dem er den best kjente Ophthalmosaurus.