Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Shavkat Mirziyoyev

Versj. 25
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 14. desember 2018. Artikkelen endret 177 tegn fra forrige versjon.

Shavkat Miromonovich Mirziyoyev er en usbekisk politiker og ingeniør. Mirzijajev har vært statsminister i Usbekistan siden 2003, og president siden september 2016. Han er landets andre president, og overtok etter Islam Karimov.

Bakgrunn

Mirziyoyev er utdannet ingeniør ved Tasjkents institutt for irrigasjon og utvikling i 1981. Før 2003 jobbet han som guvernør (på usbekisk, hakim) i Mirzo-Ulugbekskij-bydelen i Tasjkent (1992–1996), i Dsjizak-regionen (1996–2001) og i Samarkand (2001–2003). I perioden 1995–2003 var han også parlamentsmedlem. Mirziyoyev ble statsminister i 2003, og gjenvalgt av parlamentet som statsminister i 2005, 2010 og 2015. Som guvernør, og senere som statsminister, var han ansvarlig for å organisere den årlige bomullsinnhøstingen i Usbekistan. Uavhengige organisasjoner har i denne sammenheng anklaget ham for å anvende barne- og tvangsarbeid.

Til tross for at han hadde en relativ anonym rolle under Karimovs presidentskap, skal de to ha hatt et nært og tillitsfullt forhold.

President

Det usbekiske parlamentet utnevnte Mirziyoyev til interimpresident 8. september 2016, kort tid etter at Islam Karimov døde. Parlamentet utnevnte Mirziyoyev til tross for at landets grunnlov sier at lederen av senatet (da Nigmatullah Yuldashev) skulle overta. Parlamentets begrunnelse var Mirziyoyev hadde «lang erfaring i regjeringen og respekt blant folket».

I likhet med Islam Karimov kommer Mirziyoyev fra Samarkand-klanen, og kommentatorer hadde i forkant av Karimovs død spekulert i om han kunne være en aktuell kandidat for presidentvervet. 4. desember 2016 vant han presidentvalget med 88 prosent oppslutning. Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) uttalte at det var ingen reell konkurranse i valgkampen og at valget understreket behovet for å gjennomføre demokratiske reformer i Usbekistan.

Politikk

Mirziyoyev har uttalt at han vil videreføre politikken Islam Karimov sto for, blant annet ved å implementere demokratiske reformer, sikre stabilitet og ved å styrke økonomien. Han har siden september 2016 åpnet landet noe opp for omverdenen. menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) rapporterer om at landet har tatt små skritt i retning av liberalisering siden Mirziyoyev kom til makten i 2016, særlig ved å frigjøre politiske fanger, oppheve enkelte restriksjoner på ytringsfriheten og ved å fjerne flere borgere fra sikkerhetstjenestens «svarteliste». Likevel regnes Usbekistan fortsatt som et av verdens mest undertrykkende regimer. Blant annet blir tortur fortsatt systematisk anvendt i rettsvesenet, og homoseksuelle relasjoner mellom menn straffes med opptil tre år fengsel.

Presidenten erklærte 2017 som «året for dialog med folket og for menneskelige interesser». I forbindelse med dette åpnet myndighetene en rekke statlige sentre (Xalq qabulxonasi) hvor landets borgere skal kunne klage inn saker og få assistanse til å løse hverdagslige problemer. Mirziyoyev har forsøkt å presentere seg selv som en som står nært folket og som samtidig tar avstand fra korrupte embedsmenn.

Visestatsminister Rustam Azimov ble våren 2017 avskjediget etter at Mirziyoyev hadde gjort ham til syndebukk for Usbekistans økonomiske problemer. Enkelte tolket trekket som en befestning av Mirziyoyevs posisjon, ettersom Azimov ble nevnt som en aktuell presidentkandidat etter Karimovs død. Mirziyoyev sjokkerte mange da han i januar 2018 avskjediget sjefen for Usbekistans beryktede sikkerhetstjeneste, Rustam Innoyatov. Presidenten har i ettertid kritisert sikkerhetstjenestens metoder, blant annet praksisen ved å overvåke usbekiske diplomater utstasjonert i utlandet.

Mirziyoyev har også tatt til orde for at folket i den enkelte region skal velge guvernør direkte. Dette står i motsetning til normen under Karimov-regimet, som var at guvernørene ble direkte utpekt av presidenten.

Utenrikspolitikk

Usbekistans forhold til omverdenen har endret seg betydelig siden Mirziyoyev kom til makten. I forholdet til Kirgisistan og de øvrige sentralasiatiske landene har relasjonene myknet betraktelig opp.

I september 2017 besøkte Mirziyoyev Kirgisistan og undertegnet en rekke avtaler for økt samarbeid. De signerte en avtale hvor 85 prosent av territoriene langs landenes felles grenser ble delt, et tema som lenge har vært betent mellom de to statene. I september 2017 åpnet også den første grenseovergangen mellom de to landene. Grensen hadde vært stengt siden voldelige sammenstøt mellom kirgisere og usbekere ved byen Osj i Kirgisistan i 2010. Usbekistans president uttrykte også ønske om å investere i kirgisisk vannkraft. En slik investering vil gi Kirgisistan mulighet til å produsere store mengder vannkraft – som igjen kan eksporteres til Usbekistan.

I forholdet til Afghanistan har Usbekistan tatt en langt mer aktiv rolle enn under Karimov. I mars 2018 arrangerte var Tasjkent vertskap for en stor internasjonal fredskonferanse om Afghanistan, og landets regjering har også initiert forhandlinger med Taliban.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur