En fordring er et krav som en fordringshaver (kreditor) har mot en skyldner (debitor) om at skyldneren skal yte noe overfor fordringshaveren.
Kravet kan gå ut på at skyldneren skal betale en sum penger, men kan også gå ut på at skyldneren skal levere en vare eller prestere en tjeneste (for eksempel en arbeidsprestasjon) overfor fordringshaveren.
Fordring er altså synonymt med krav, som kanskje er vanligere brukt i dagligtalen.
En fordring kan stiftes ved avtale. Men fordringer kan også stiftes på en rekke andre måter, som for eksempel ved at skyldneren foretar seg en handling som gjør at han pådrar seg et erstatningsansvar overfor fordringshaveren, eller ved et tilbakebetalingskrav som følge av at fordringshaveren ved en feil har betalt for mye til skyldneren.
En fordring kan være ubetinget eller betinget. En ubetinget fordring er en fordring hvor ikke mer må gjøres, utføres eller skal skje for at fordringen aktualiseres. Et eksempel kan være kreditors krav etter et omsetningsgjeldsbrev. En betinget fordring er en fordring hvor noe gjenstår før fordringen akutaliseres. Et eksempel er selgerens krav på kjøpesummen overfor kjøperen ifølge en kjøpekontrakt, som selgeren fra sin side ennå ikke har oppfylt. Selgeren har først krav på kjøpesummen når han har prestert sin ytelse overfor kjøperen (prinsippet om ytelse mot ytelse).
En fordring kan gå ut på én enkelt ytelse, som for eksempel betaling av en pengesum, eller flere ytelser, som for eksempel krav som oppstår i tjenesteforhold.
En fordring kan tvangsfullbyrdes når den er forfalt, det vil si inndrives med domstolenes hjelp.
Den vanligste måten en fordring bortfaller på, er ved oppfyllelse (betaling). En fordring kan også bortfalle på mange andre måter, som ved foreldelse, preklusjon, motregning eller ettergivelse.