Norsk lovgivning krever spesiell tillatelse med vilkår – konsesjon – før bygging av kraftanlegg ut over en viss størrelse kan settes i gang. Det gjelder alle former for kraftanlegg, enten det dreier seg om distribusjon (linjer) eller kraftproduksjonsanlegg (kraftverk og reguleringsanlegg). For at en konsesjon skal kunne gis forutsettes det at fordelen med utbyggingen er større enn de totale ulempene for samfunnet. I disse vurderingene spiller virkningene på miljøet en særlig viktig rolle. For vannkraftkonsesjoner knyttes det ofte vilkår, som gir NVE og miljømyndighetene myndighet til å pålegge undersøkelser og visse nærmere spesifiserte avbøtende tiltak.
Søknadene er underlagt offentlig behandling og er fullt ut tilgjengelig for offentligheten under hele saksbehandlingsprosessen, som ofte inkluderer flere høringsrunder. Avhengig av tiltakets størrelse vil konsesjonssøknaden bli avgjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Olje- og energidepartementet (OED). Store eller kontroversielle saker kan bli avgjort av Stortinget., med egen Kongelig resolusjon. Dette gjelder fremfor alt dersom det gjelder vannkraftutbygging med omfattende reguleringer. Se konsesjon-lovgivning-vassdrag.
Et representativt utvalg av Norges vassdragsnatur har fått et særskilt beskyttelsesregime gjennom verneplan for vassdrag og egne rikspolitiske retningslinjer. Hensikten med verneplanen er å sikre helhetlige nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon fra fjell til fjord, som dekker som omfatter ca 25 % av Norge. Verneverdiene i dette utvalget av norske vassdrag skal tas særskilt hensyn til i inngrepssaker, og større vannkraftutbygginger har ikke blitt tillatt innenfor de vernede vassdragsavsnittene.
Vilkårsrevisjoner
I Norge, hvor de fleste vannkraftskonsesjoner er stedsevarige (evigvarende), er det mulig å modernisere miljøkrav for drift av vannkraftanlegg, såkalt vilkårsrevisjoner (Vassdragsreguleringsloven) eller innkalling/omgjøring (Vannressursloven). Dette forutsetter at representanter for allmenne interesser fremmer krav om dette.
Hovedfokus ved disse revisjonene er å bedre miljøforholdene i de regulerte vassdragene og å bringe vilkårene i pakt med tidens syn og lovgivning på miljø og miljøvernområdet. Revisjonen gir også anledning til å oppheve vilkår som har vist seg å være urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. Det er NVE som saksbehandler vilkårsrevisjonene og OED som normalt vedtar de nye vilkårene. Et mindretall av de potensielle vilkårsrevisjonene er ferdigbehandlet hittil.
Magasinrestriksjoner eller miljøtilpasset vannføring sammen med habitatforbedrende tiltak har ofte vist seg å kunne redusere miljøvirkninger fra eldre vannkraftanlegg, men kan ha vesentlig innvirkning på kraftproduksjonen. Av den grunn er det utviklet nasjonale føringer for vilkårsrevisjoner i forbindelse med utarbeidelse av vannforvaltningsplaner som ledd i gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge (www.vannportalen.no).