Sterk vekselvirkning kalles ofte sterk kjernekraft, og er et navn på kreftene som binder nukleoner, det vil si protoner og nøytroner, sammen til atomkjerner (-se også kjernekrefter) . Sterk vekselvirkning er ansvarlig både for kjernefysiske eksplosjoner og energiproduksjon i kjernekraftverk, for radioaktive prosesser (spesielt alfastråling) og visse energiproduserende prosesser i sola.
I moderne elementærpartikkelfysikk tar en utgangspunkt i de fundamentale partiklene som bygger opp protoner og nøytroner, nemlig kvarker. Kvarkene har en type ladning som - av mangel på en makroskopisk analogi- har fått det tilfeldige navnet "farge", og som ikke har noe å gjøre med vanlig optisk farge. Alle de seks kjente kvarktypene (u,d,s,c,b,t) kan ha tre ulike fargeladninger som for eksempel kan kalles "rød", "gul", og "blå". I elektromagnetisk velselvirkning vekselvirker elektrisk ladde partikler ved hjelp av fotoner. Ananlogt med dette vekselvirker kvarkene ved hjelp utveksling av gluoner. Gluonene (egentlig gluon-feltet) er bærere av "farge"-kreftene som binder kvarker sammen til protoner, nøytroner (-og mer generelt til baryoner og mesoner). Se også kvante-kromodynamikk. De såkalte gluonene er altså kraftformidlere i sterk vekselvirkning på tilsvarende måte som fotonene (lyskvantene) er kraftformidlere i elektromagnetisk vekselvirkning. Så langt vi veit er kvark-gluon-vekselvirkningene, så sterke at kvarkene ikke vil slippe ut av nukleonet.Kvarkene kombineres også slik at nuleonene er "farge"-nøytrale.
En kan si at kjernekreftene kan avledes av «farge»-kreftene på samme måte som kreftene mellom atomer kan avledes av de elektromagnetiske kreftene mellom atomkjernen og elektronene som bygger opp atomet. Av de fire kjente kreftene i naturen, sterk vekselvirkning, elektromagnetisk vekselvirkning, svak vekselvirkning og gravitasjon, er sterk vekselvirkning den sterkeste.